Frykter for fremtiden på Svalbard: – Dette vil ha ringvirkninger i flere år fremover

Hele 90 prosent av reiselivsnæringa på Svalbard er i ferd med å bli permittert. Reiselivsaktører frykter konsekvensen er at hele samfunnet på øygruppa rakner.

Longyearbyen

Reiselivet på Svalbard har skutt i været de siste årene. Bare i 2018 kom nærmere 70 000 turister på besøk til øygruppa. Nå er det full stopp.

Foto: Arne Egil Tønset / NRK

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Vi ser situasjonen som svært dramatisk og at dette vil ha ringvirkninger i flere år fremover, sier Ronny Strømnes. Han er leder for reiselivsorganisasjonen Visit Svalbard.

Fredag forrige uke ble det bestemt at Svalbard skal stenges for utenlandske turister for å unngå koronasmitte på øygruppa. Beslutningen ble gjort av Sysselmannen – i samråd med Justisdepartementet.

Tirsdag denne uken ble det i tillegg bestemt at alle som ankommer Longyearbyen etter reise fra fastlandet skal ilegges hjemmekarantene i 14 dager etter ankomst.

Strømnes frykter at koronautbruddet og innreiseforbudet vil få dramatiske konsekvenser for reiselivet, og dermed hele øysamfunnet på Svalbard.

– Alt er revet bort i løpet av fire dager

Reiselivet er en av de tre pilarene hele Svalbard-samfunnet er bygd på, noe som også er nedfelt i Stortingsmeldingen. Det var allerede på begynnelsen av 1990-tallet at Stortinget utpekte reiselivet som et satsingsområde på øygruppa.

– Siden 2012 har man jobbet for å bygge opp reiselivet her, og i løpet av fire dager er alt revet bort. Vi må begynne å bygge på nytt igjen. Det kommer til å ta veldig lang tid, sier Strømnes.

Reiselivet på Svalbard har særlig skutt i været de siste årene. Bare i 2018 kom nærmere 70 000 turister på besøk til øygruppa.

– Men nå stenges absolutt alt, og det kommer ingen turister opp. Da er det vedlikehold av utstyr som vi vil bruke noe tid på, men utover det er det begrenset hvor lenge selskapene kan sitte med tap på dette.

Ronny Strømnes

Styreleder i Visit Svalbard, Ronny Strømnes frykter konsekvensene for innreiseforbudet.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

– Rokker ved hele samfunnet

Styrelederen etterlyser nå sterkere støtteordninger for at øygruppa skal overleve.

– De ordningene som er fremlagt er veldig rettet mot fastlandet med avgiftsfrihet, vi er i et avgiftsfritt område, som gjør at vi må ha andre type pakker. Dette rokker ved hele fundamentet til samfunnet.

I tillegg kan mange av de ansatte i turistnæringen i Longyearbyen stå helt uten lønn dersom de blir permitterte.

Årsaken er at vanlige trygdeordninger ikke gjelder på Svalbard. Arbeidstakere som ikke er EØS-borgere eller har oppholdstillatelse på fastlandet, har ikke krav på dagpenger. Trolig gjelder dette over 300 personer i Longyearbyen.

– Vi gjør det vi kan nå for ivareta medlemmene våre på best mulig måte, men våre medlemmer skriker etter ordninger som gjør at de kan overleve.

Longyearbyen lokalstyre har ikke svart på henvendelsene fra NRK. Det har heller ikke Sysselmannen.

Turister på spasertur på veg mot skolegården og fotballbanen i Longyearbyen, Svalbard.

Reiselivet er en av de tre pilarene samfunnet på Svalbard er bygd på.

Foto: Inghild Eriksen/NRK