Hopp til innhold

Sverige blir en del av Nato i dag: – Kjennes historisk, riktig og trygt

Alle Nato-landene har godkjent Sveriges tiltredelsesprotokoll, melder Sveriges statsminister. Jonas Gahr Støre gratulerer nabolandet med medlemskap.

Støre og Stubb

Statsminister Jonas Gahr Støre og den finske presidenten Alexander Stubb hold en pressekonferanse i Altafjorden torsdag i forbindelse med Nato-øvelsen Nordic response.

Foto: Jonas Løken Estenstad / NRK

Nato-sjef Jens Stoltenberg har informert statsminister Ulf Kristersson at alle Nato-landene har godkjent Sveriges tiltredelsesprotokoll.

De har dermed invitert Sverige til å slutte seg til Nato, skriver Kristersson på X.

Medlemskapet vil formelt være offisielt så snart alle papirer er underskrevet og arkivert. Ungarn leverte tidligere i dag sin godkjenning av Sveriges søknad.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre sier til NRK at dette er en historisk hendelse for «broderfolket».

– Jeg er glad for at dette skjer i dag. Det kjennes historisk, riktig og trygt at Sverige er med i Nato, sier han til NRK.

Støre sier at Sveriges medlemskap vil styrke sikkerheten i nord. Det fortalte Støre under en pressekonferanse i Alta under Nato-øvelsen Nordic Response.

Finlands president Alexander Stubb under en pressekonferanse i Alta, under Nato-øvelsen Nordic response.

Finlands ferske president, Alexander Stubb, var med Jonas Gahr Støre som gjest i Alta, under Nato-øvelsen Nordic Response.

Foto: Jonas Løken Estenstad / NRK

Det hvite hus bekrefter svensk Nato-medlemskap

Ungarns ratifisering av den svenske Nato-søknaden er overlevert det amerikanske utenriksdepartementet, opplyser Sveriges regjering.

– Vi vil ta en formell beslutning om å bli medlem av Nato torsdag, heter det i en uttalelse fra regjeringen.

Det hvite hus bekreftet tidligere torsdag at Sverige offisielt blir medlem av Nato innen få timer.

– Sverige vil formelt slutte seg til Nato 7. mars 2024 og bli alliansens 32. medlem, skriver Det hvite hus på sin hjemmeside.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson og utenriksminister Tobias Billström er i Washington for å kunne levere de svenske tiltredelsesdokumentene til Nato, som av formelle årsaker arkiveres i USA.

Møtte den tyske forsvarsministeren

Torsdag besøkte også forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) Nato-øvelsen Nordic Response, som foregår i Nord-Norge.

Under møte med soldatene i Alta avslørte han at den kommende langtidsplanen for Forsvaret er «like rundt hjørnet», men han ville ikke gi noen lovnader om hvor mye penger det vil ligge i potten. Heller ikke om forsvarssjefen får sitt ønske oppfylt.

– Vi er nødt til å gjøre styrke vårt forsvar og mye er gjort allerede, men vi må gjøre enda mer. Prisen på forsikring stiger enda mer og vi må bruke enda mer av våre ressurser på forskning og sikkerhet, sier Gram.

Han ville ikke gå inn i langtidsplanen under pressekonferansen.

– Vi håper å legge den frem i løpet av relativt kort tid, men vi vil øke vårt forsvarsbudsjett betraktelig og det må allerede gjøres neste år.

8 milliarder kroner

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener det haster å styrke det norske Forsvaret.

Kristoffersen sier at det vil bli nødvendig å bruke rundt 8 milliarder kroner mer enn det som ligger inne i den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret. Og da mener han 8 milliarder kroner ekstra hvert år fra og med 2025 til og med 2031.

Det er omtrent dobbelt så mye som regjeringen i utgangspunktet har sagt at må til fram mot 2026 for å nå Nato-målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvarsformål.

Kristoffersen anbefaler å styrke evnen til bedre etterretning i hele Forsvaret, investere i nye helikoptre, øke antall undervannsbåter, opprette en mobiliserbar brigade og styrke luftvarslingskjeden.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tidligere gitt konkrete anbefalinger til hvordan Forsvaret kan utvikles fremover.

Pressekonferanse med tysk og norsk forsvarsminster.

– Vi må øke forsvarsbudsjettet, sier den norske forsvarsministeren Bjørn Arild Gram (Sp).

Foto: Matheo Dolva / NRK

Tusenvis av soldater

Med seg til Alta torsdag hadde Gram med seg den tyske forsvarsministeren Boris Ludwig Pistorius.

De to ministrene hadde blant annet en pressebrifing og møtte soldater som deltar i øvelsen.

Nordic Response har sitt tyngdepunkt i det nordlige Norge, Sverige og Finland samt i tilhørende luftrom og havområder.

Særlig stor aktivitet er det på sjøen med over 50 påmeldte ubåter, fregatter, korvetter, hangarskip og ulike amfibiefartøy.

I luften deltar over 100 kampfly, transportfly, maritime overvåkningsfly samt allierte CH43 Super Stallion, Merlin, Cobra og Osprey.

Les også Stor Nato-øving i mars: Slik blir du påverka

Oberst Øyvin Ravndal, sjef for øving og treningsavdelingen ved Forsvarets Operative Hovedkvarter.

På bakken forsvarer og beskytter tusenvis av soldater nordisk territorium med ulike artillerisystemer, stridsvogner, beltevogner og andre landfartøy.

Det vil være mange militære kjøretøy på veiene grunnet øvelsen. Det anbefales at reisende beregner litt ekstra tid.

En kolonne består av fire til tolv militære kjøretøy. Kolonnene vil være merket, og kjøretøy med bred last vil ha følgebil og ekstra merking. En militær kjøretøykolonne må ikke hindres eller forstyrres.