Svermer av droner skal bli Norges nye våpen

I en veilomme på Finnmarksvidda står en stormpanservogn. Det rare med dette militære kjøretøyet er at den har en mange meter høy mast som stikker opp mot himmelen. Inne i vogna sitter en enslig soldat trangt foran fem skjermer. Gjennom bakdøren ser han fire droner stående på bakken. Men disse dronene finner du ikke i hylla på butikken.

Det som før var et spennende leketøy for voksne og barn, har blitt et viktig våpen i militæret. Ny droneteknologi gjør det som bare var leketøy, til effektive våpen.

– Fordelen med denne typen teknologi er at det i ytterste konsekvens kan spare liv.

Det sier Per Kristian Kveli, seksjonssjef for Morgendagens kampenhet, som faktisk er navnet på avdelingen som utvikler denne teknologien for Forsvaret.

– Droner er jo bare materiell. Soldater er mennesker. Det betyr at det er mindre risiko involvert, sier stabssersjant Kveli.

Denne krigsroboten er allerede en del av det norske forsvaret, og ved hjelp av en ny teknologi kan dronene få en enda større rolle.

Forsvaret har nemlig i løpet av Nato-øvelsen Nordic Response fått testet ut en ny form for droneteknologi.

Selvstyrte droner

Teknologien går ut på at flere droner skal kunne operere som en enhet, altså som en dronesverm. Svermen er selvstyrt og hver enkelt drone snakker med hverandre.

– Vi gir hele svermen et oppdrag. Så løser dronene det på egen hånd. De kommuniserer sammen, og sørger for at de ikke krasjer med hverandre, sier oberstløytnant Mikkel Gorsetbakk.

Dronesvermen kontrolleres av en eller to droneoperatører fra innsiden av en stormpanservogn.

– Operatørene kan fly dronene en og en, to og to eller alle samtidig, forteller major Tor Sellevold.

Teknologien har dermed et stort potensial når det gjelder å effektivisere dronebruken i Forsvaret.

– Vi trenger færre soldater til å få mer effekt. Soldatene kan dermed bruke hjernen sin på mer produktive ting enn å sitte og fjernstyre en drone, sier Gorsetbakk.

Samtidig kan teknologien hindre at soldater settes i unødvendig fare.

– Vi kan bruke teknologien til de farligste, kjedeligste og mest skitne oppdragene vi har. Vi kan sende droner der det rett og slett er farlig for folk å være, forteller oberstløytnanten.

Funksjonen til dronene under øvelsen har vært å overvåke de fremste linjene til fienden. Dronesvermen får et avgrenset område de skal søke i av operatørene i kontrollsenteret.

Dronene skal i det markerte området, finne posisjoner til fiendtlig personell og materiell. Denne informasjonen sendes videre til artilleriet.

Dronekrigen i Ukraina

Dette er ikke første gang droner er brukt i militær sammenheng.

I krigen mellom Ukraina og Russland brukes droner hyppig av begge sider, og da også som våpen.

Droner har blitt brukt til å slippe bomber over mål, og blitt rigget med eksplosiver og krasjet direkte inn i fienden.

I løpet av konflikten har droner utviklet seg til å bli ett av Ukrainas viktigste våpen. Dette er et våpen Ukraina skal produsere en million av bare i år, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Det ligger også et våpenpotensial for den norske dronesvermen.

– Vi kan bruke dronene som våpenstasjoner og som våpen på sikt. Det er ikke noe vi gjør nå, men det er noe vi tenker vi kan gjøre, forteller Gorsetbakk.

Dronene vil også kunne flytte materiell og medisiner.

– Det er egentlig bare fantasien som setter grenser, sier Gorsetbakk.

Testens droneoperatør Jarle Mossing ser på teknologien de holder på utvikle, som svært viktig.

– Det er avgjørende. Sett opp mot det som skjer i verden nå, er det vesentlig at vi henger oss på teknologiløpet som foregår, mener Mossing.

Store ambisjoner

Under testen fløy de kun fire droner, men potensialet er mye større.

– Selve datasystemet er i stand til å håndtere veldig mange flere droner, forteller forsker Aleksander Simonsen.

Grunnen til at ikke flere droner ble brukt på vidda, var mangel på lademuligheter. Det ville også vært utfordringer med å transportere flere droner enn de tok med, ifølge Simonsen.

– Det er faktisk mulig å fly 10–20 droner med det systemet vi har nå, sier forskeren.

Jo flere droner, jo mer selvstendige må dronene være. Dette er den største utfordringen med denne teknologien. Men det stopper ikke ambisjonen til testens dronesvermpilot.

– Vi er i en tidlig fase med testing, men jeg ser at potensialet er høyt. På sikt ønsker vi å kunne fly langt flere enn fire samtidig, forteller Mossing. Han mener det er mulig å fly så mange som 30 droner samtidig i formasjoner.

Mye variert vær på vidda har skapt utfordringer for øvelsene. Men de tar likevel med seg god kunnskap fra testene.

– Vi har fått veldig mye ut av øvelsene, forteller Gorsetbakk.

– Det her er jo helt nytt for oss. Vi må på en måte både lære oss hvordan det fungerer teknisk, og hvordan vi kan utnytte dronene best mulig.

Morgendagens kampenhet har som mål å levere disse systemene klare for bruk til Hæren, innen 2028.