Dronene flyr nærmere boligblokka i Kyiv. Det er natt til tirsdag 30. mai.

Iryna Mezentzeva våkner av den intense summingen utenfor vinduet på soverommet. Det høres ut som mopeder, synes hun.

Det er flere av dem der ute i lufta.

Hun gjenkjenner dem, vet at de har eksplosiver og at de krasjer i målet sitt. Selvmordsdroner blir de kalt.

De er hvite og store og produsert i Iran:

Shahed-droner.

Plutselig hører hun et stort smell, og fotografiene hennes på veggen faller ned på gulvet.

– Shahed-dronene som krasjet i bygningen vår fløy veldig lavt. Luftvernet vårt skjøt dem ikke ned fordi det ville ført til mer skade, sier hun til NRK.

Naboen mistet livet i angrepet.

Hennes lille familie er like hele. Men datteren gråter og Iryna er fortsatt livredd.

Hun vet aldri når neste angrepsdrone treffer.

Shahed-dronene som traff boligblokken til Iryna kan fly opptil 185 kilometer i timen.

Russerne angriper stadig med disse dronene. Ukrainerne kan selv angripe med UJ-22-droner fra det ukrainske selskapet Ukrjet.

Men i hovedsak brukes UJ-22 til etterretning.

Utmattelseskrig

Mens luftvernsirenene hyler, faller dronerester ned fra himmelen.

Det ukrainske luftvernet sover aldri. Kontinuerlig jakter de fientlige droner i horisonten.

– Russland har nok håpet på at ukrainere skal bli krigstrøtte, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.

– Slik at det skal spre seg et ønske om å gå med på en dårlig fredsavtale, sier han videre.

Ved å sende droner inn i boligområder vil russerne utmatte den ukrainske befolkningen. Målet er å gjøre livet så vanskelig, surt og ubehagelig som mulig, forteller Haga.

I tillegg flyr de russiske dronene inn som et slags billig åte for at Ukraina skal bruke opp luftvernet sitt.

– Da kan russerne komme inn med kampfly og angripe militære mål. Slik kan de også ta vanskeligere mål og få større bevegelsesfrihet, sier han.

Det svirrer hundrevis av droner over bakken i landet.

– Svært dødelige

Krigen i Ukraina er verdens første fullskala dronekrig.

Bare den ukrainske siden mister rundt 10 000 droner i måneden, ifølge en rapport fra den britiske tenketanken RUSI.

De fleste av dem er vanlige DJI mavic-droner, verdens mest solgte droner fra Kina.

– Om de får ødelagt så mange, betyr det at de må ha veldig mange droner i bruk. Vi snakker om tusenvis av droner, sier forsvarsanalytiker Samuel Bendett i USA.

Han jobber i tenketanken Senter for sjøforsvarsanalyse (CNA).

Fra før har droner blitt brukt i andre kriger og konflikter, men i liten skala.

– I krigene i Libya, Syria og i Irak spilte droner en viktig rolle, sier Bendett, og fortsetter:

– Men vi har aldri sett en dronekrig i en slik skala.

Bendett tror ikke dronene vil avgjøre krigen, selv om de er viktige for begge parter.

– Det meste av krigføringen foregår på bakken. Droner er ikke magi som hjelper den ene siden med å vinne. Men sammen med andre militærsystemer er de svært dødelige og effektive, sier han.

Da Krim-broen eksploderte i sommer, var russerne raskt ute med å legge skylden på ukrainske vanndroner.

Men det er droner i luften som helt klart er vanligst. I Russland produserer Kalasjnikov-konsernet, mest kjent for sine håndskytevåpen, Zala Lancet-dronen.

Den er estimert til å koste rundt 350 000 kroner per stykk. Til sammenligning koster en Leopard 2-stridsvogn flere titalls millioner kroner.

Droner er derfor en billig måte å ta ut fiendens dyre militærkjøretøy. Og enda billigere er den kinesiske dronen DJI Mavic, som er brukt hos begge sider i krigen.

Versjon tre av denne dronen koster rundt 21 000 kroner.

– DJI avskyr enhver bruk av våre droner til å påføre andre skade, sa en talspersonen for DJI til Reuters i fjor.

Kort tid etter at Ukraina ble innvadert, meldte selskapet om full stans i dronesalget i både Russland og Ukraina.

Likevel: I mars år hadde Kina levert droner og dronedeler til Russland for 12 millioner dollar, ifølge avisa New York Times.

Dronefabrikk på hemmelig sted

På et hemmelig sted i Kyiv sitter 27 år gamle Maxim Sheremet. Han har samlet en liten hær av flittige drone-teknikere. På hver sin pult sitter de stille og konsentrerte.

Det ryker ved fingrene i det små komponenter blir sveiset sammen.

– Vi bygger mange forskjellige typer droner for krigerne våre. De kan brukes til etterretning eller for å slippe gaver i fiendens hoder, sier Sheremet.

De 20 ansatte kan være i livsfare dersom russerne finner ut hvor de er. Mer enn 100 personer jobber for ham frivillig.

Sheremet er droneingeniør og underviste på universitetet før krigen startet. Da russerne sendte stridsvogner mot hovedstaden, tok han affære:

Ingeniøren samlet tidligere studenter og venner og grunnla dronefabrikken «Drone Lab».

– Vi gjør så godt vi kan for å hjelpe landet vårt i vinne denne krigen, sier han.

– 97 prosent etterretningsdroner

På et annet sted i byen, gjør Valerii Iakovenkos selskap DroneUA mye av det samme. De omgjør vanlige droner til små pilotløse krigsfly. Drone-lagerne bruker relativt billige droner, til mellom 20 000 og 100 000 kroner.

– Droner spiller en essensiell rolle i denne krigen, sier daglig leder Iakovenko.

Det er ikke slik at mediebildet speiler hva slags type droner som blir brukt i krigen, forteller han.

– Angrepsdroner er det du ser på nyhetene. Men i virkeligheten er det mye mindre brukt. Alt handler om å samle inn informasjon, sier han.

– Opp mot 97 prosent av alle de ukrainske dronene brukes til etterretning og å samle inn informasjon, sier Iakovenko.

– Droner i kampområder lever i gjennomsnitt tre dager før de blir skutt ned av fienden. Vi må kontinuerlig bytte ut utstyret, sier Iakovenko.

Angrepsdroner har også blitt brukt på russisk territorium. I mai ble et velstående russisk boligområde angrepet.Og ifølge Russland ble seks forskjellige reginer angrepet av Ukrainske droner natt til 30. august.

I vår ble også droner skutt ned over Kreml i Moskva.

Drone-lager Iakovenko hører de russiske angrepsdronene over Kyiv ofte.

– Vi hører dronene og forstår at det snart kommer en eksplosjon. Hver dag hører vi sirene og må gå ned i i bomberommene, sier han og fortsetter:

– Russland bruker dronene som et terrorinstrument. De ser dem som en mulighet til å skremme befolkningen.

Hacker droner

På dronefabrikken på et hemmelig sted i Kyiv er det stille. Det sies ikke stort mellom mennene.

Det er bare Maxim Sheremets ord som trenger gjennom lokalet.

Soldatene ved fronten trenger flere droner, og det kjapt.

– Hvert minutt blir dronene våre hacket. Så det viktigste for oss er å sørge for et sterkt signal mellom dronen og den som styrer den på bakken, sier han.

Russerne lager såkalte bobler, forteller ingeniøren. Det er usynlige steder hvor dronene skal miste kontakten med føreren, og helst fly i helt feil retning.

Også ukrainerne jobber med det samme.

Men ved å lage droner som kan skifte mellom ulike singalfrekvenser, kan de fly likevel.

– Frontlinjen er spesiell. Der oppholder fienden seg på en avstand på åtte til ti kilometer unna. Da trenger du billigere droner som kan slå ned i panservognene som koster tusenvis av dollar, sier han.

På fabrikken samler ingeniørene seg ofte og ser på videoer fra fronten. På skjermen ser de hvordan deres droner angriper russisk stridsvogner.

I fjor produserte de rundt 2000 droner. Mange av dem hadde en slippe-funksjon for lette bomber.

– Det mest imponerende er å se hvordan de russiske kjøretøyene brenner. Videoene som viser hvordan dronene våre fungerer, er vår aller største suksess, sier han.

Nekter å flytte noe sted

Utenfor boligblokka til Iryna Mezentzeva i Kyiv ligger bilruter knust. Naboleiligheten, i øverste etasje til venstre, er fullstendig ødelagt.

– Vi er redde for enhver lyd. Hver gang sirene kommer, går vi ned i bomberommet. Vi gjemmer oss ikke i leiligheten, sier hun.

Til tross for angrepet, er hun takknemelig for det ukrainske forsvaret.

– Datteren min er her med meg. Hun har det greit, men er veldig redd fortsatt. Jeg vil si takk til bymyndighetene våre, sier moren.

Frykten har hun og familien lært seg å leve med.

– Jeg vil helt klart fortsette å bo i denne bygningen, i denne byen og i dette landet.

Denne artikkelen ble først publisert 23. juli, men ble oppdatert 30. august.