Hopp til innhold

Forsker: Logisk at ny radar i Vardø er en del av omstridt skjold mot atomraketter

Forsker Michael Mayer ved Institutt for forsvarsstudier mener den nye etterretningsradaren under bygging i Vardø kan være en del av omstridt rakettskjold mot atomraketter. Vestlige lands arbeid med et rakettskjold i Europa har vært et av de vanskeligste tema i forholdet til Russland det siste tiåret.

Globus III

UNDERSTELL TIL ETTERRRETNINGSRADAR: Med etasjer under bakken er nå understellet til den nye amerikanske radaren i Vardø mellom 10 og 15 etasjer. Radaren Globus II til venstre.

Foto: Bård Wormdal

Den anerkjente forskeren mener radaren kan være av samme type radar som Ground Based Prototype, GBR-P, plassert på øygruppen Kwajalein i Stillehavet. Radaren GBR-P er brukt i tester i oppbyggingen av det amerikanske rakettskjoldet.

I en artikkel i tidsskriftet LUFTLED skriver Mayer at Vardø har en ideell beliggenhet for å oppdage og følge raketter i det nordlige Europa, og spesielt raketter over Nordpolen mot USA. Michael Mayer mener derfor det er et logisk valg med en rakettskjoldsradar i Vardø.

seniorforsker Michael Mayer

Seniorforsker Michael Mayer mener det kan vise seg å være "smør på flesk" med flere europeiske tiltak for å tilfredstille amerikanske krav om bidrag om om oppbygging av rakettskjold.

Foto: Institutt for forsvarsstudier

- Stor betydning for USA

Norges bidrag til rakettforsvar fram til byggingen av en ny radar på den amerikanske østkysten, er så vesentlig at det ikke er nødvendig med andre europeiske bidrag forutsatt at den nye radaren er en rakettskjoldsradar, skriver seniorforskeren.

Michael Mayer har tidligere vært gjesteforsker ved velrennomerte Center for Strategic and International Studies i Washington, og har skrevet en avhandling om det amerikanske interkontinentale rakettforsvaret.

Mayer opplyser til NRK at han står ved vurderingene, men ønsker ikke å utdype sine påstander nærmere.

Stor byggeaktivitet

Det siste året har et titalls betongbiler kjørt i skytteltrafikk mellom betongstasjoner i hele Øst-Finnmark og byggeplassen for understellet til radaren på et inngjerdet område med strenge sikkerhetstiltak. Med flere plan under bakken er bygget 28 kilometer fra grensa til Russland nå mellom ti og femten etasjer. Det er få bygg med flere plan i hele Nord-Norge.

Bygging av Globus III

Etterretningstjenesten har opplyst at den nye radaren under bygging til høyre skulle bli mye mindre enn radaren Globus II til venstre. Byggarbeidene med understellet viser at radaren trolig vil bli minst like høy.

Foto: Bård Wormdal

Tidligere flaggkommandør Jacob Børresen mener utbyggingen av et rakettforsvar mot interkontinentale atomraketter fører til større fare for atomkrig. Russland frykter USA skal kunne gå til atomangrep mot Russland uten selv å bli rammet tilbake, mener Børresen.

– Russland har satset på å kunne ramme USA med raketter. Hvis de opplever at USA lykkes i å hindre dem i kunne gjøre det, så har man jo nøytralisert dette som russerne mener er et nødvendig bidrag til russisk sikkerhet. Det bidrar ikke til stabilitet, sier Børresen.

Jacob Børresen

Tidligere flaggkommandør Jacob Børresen advarer mot norsk deltagelse i rakettskjold mot interkontinentale atomraketter.

Foto: Privat

Russland advarer

Russland frykter Norge bevisst fører det de mener er en farlig rakettskjoldsproblematikk inn i det fredelige Arktis, ifølge den russiske ambassaden i Norge.

Det er lite kjent at den siste Stoltenberg-regjeringen allerede i 2011 varslet Stortinget om at Norge ville bidra med etterretning til rakettskjold i proposisjon 73 S (2011–2012). Nå blir det utredet om Norge skal bidra med mer.

Medlem av utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget for Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, er en av flere politikere som har vært skeptisk. Hun mener norsk deltagelse i utbygging av rakettskjold skader ett fra før dårlig forhold til Russland.

Forsvarsdepartementet avviser

Forsvarsdepartementet avviser en sammenheng mellom den nye radaren i Vardø og oppbyggingen av et forsvar mot interkontinentale atomraketter.

– Systemet er ikke teknisk innrettet slik at det er relevant for missilforsvar, blant annet fordi det ikke skjer noen overføring av data i sann tid, sier pressevakt Lars Gjemble.