Forsker advarer mot amerikanske og britiske soldater i nord

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide vil ha Nato tyngre tilstede i nord for å svare på russisk oppbygging. Et sterkt norsk forsvar er bedre og mindre provoserende, mener forsker.

Nattpatrulje

Vernepliktige soldater fra 2. bataljon i Hæren er her på patrulje med soldater fra innsatsstyrke Claymore i Heimevernet, under øvelse Bifrost i Finnmark. Flere norske soldater i Finnmark er smartere enn å ha stedig Nato-tilstedeværelse, mener Nupi-forsker.

Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret

– Med et svakt forsvar, blir Norge veldig avhengige av alliansen. Under den kalde krigen hadde vi i alle fall et forsvar som man mente var i stand til å holde ut en stund på egen hånd.

– Dersom vi ikke får noe særlig større bevilgninger enn det som ligger av planer nå, vil Forsvaret rett og slett krympe. Da vil kapasiteten til å holde ut til alliansen kommer til hjelp, synke, sier Ståle Ulriksen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Vil ha Nato til nord

Samtidig som regjeringen jobber med en ny langtidsplan for Forsvaret har forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bedt Nato om tyngre tilstedeværelse i nord.

Nato-sjef Jens Stoltenberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Bodø

Nato-sjef Jens Stoltenberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Ifølge VG er det frykten for at Russland skal blokkere adgangen til Barentshavet som et ledd beskyttelse av egne installasjoner som er bakgrunnen.

I tillegg har Natos plan om en øvelse med 25.000 mann i nord i 2018 fått ny oppmerksomhet.

– Må berolige, ikke provosere

En utenlandsk tilstedeværelse i nord vil kunne provosere Russland.

Ulriksen mener det å berolige naboen i øst er minst like viktig som å drive avskrekking.

– Det er viktig å holde to tanker i hodet samtidig; både avskrekking på den ene siden og beroligelse på den andre. Det blir mye lettere hvis en har et relativt sterkt norsk forsvar. Da sitter man med mer nasjonal kontroll, og er heller ikke så avhengig av å ha allierte styrker ofte i Norge, sier Ulriksen.

Nupi-forsker Ståle Ulriksen

Nupi-forsker Ståle Ulriksen.

Foto: Nupi

Øvelse i nord er ikke nytt, understreker Ulriksen og minner om et viktig element man ikke må glemme:

– Under den kalde krigen hadde vi også denne typen store øvelser. Men samtidig hadde vi restriksjoner på hvor vi skulle øve og hva vi skulle øve med, og hva de allierte skulle ha med seg. Hensikten med det var å berolige Russland og sende signaler om at vi forsvarer Norge, men ikke har planer om å angripe Kolahalvøya.

Forsvarer Nato-landenes territorium

Nupi-forskeren ser forøvrig ikke noe oppsiktsvekkende i at øvelsene nå mer skal handle om avskrekking og forsvar av egne områder.

– Nato-øvelsene har beveget seg tilbake til å handle mye mer om forsvar av Nato-landenes egne territorier. Det samme ser en med utplassering og rotasjon av vestlige styrker i Øst-Europa, som handler om å berolige de medlemmene av Nato som føler seg truet av Russland.

Men det er en fare:

– Dersom vi begynner å ha veldig store regelmessige allierte innslag som befinner seg i Norge nesten hele tiden, vil det fortone seg som mye mer skremmende sett fra Russland, sier Ulriksen.

Øvelse på Porsangmoen

HV-soldater under øvelse på Porsangmoen i fjor.

Foto: Kristian Kapelrud/HV/Forsvaret / Kristian Kapelrud