Formannskapet i Kautokeino sa i går ja til en konsekvensutredning av gruvedrift i kommunen.
De nye tonene kan altså gi 20 blanke millioner kroner i en bunnskrapt kommunekasse. Men prisen er tapt beiteland, forklarer lokalpolitikeren.
– 20 millioner er ganske mye penger, men på en annen måte så selger de jo andres livsgrunnlag, sier Anders Buljo fra Flyttsamelista, som fungerer som reindriftas leder i kommunestyret i Kautokeino.
- Les også:
Mister kalvingsområde
I går led han et sviende nederlag i formannskapet, der flertallet altså gikk inn for å konsekvensutrede gruvedrift i kommunen.
– Blir det gruvedrift så mister noen kalvingsområdet sitt. Per i dag, har de ennå ikke fått et alternativ. Mange andre mister flyttevei og høstbeiteområdet – de har heller ikke fått noen alternativ løsning. Jeg kan ikke være med på et slikt vedtak, sier han.
- Les også:
Alternativ beitemark
Men Buljo lanserer nå et alternativ forslag, nemlig Nord-Europas største høyfjellsplatå i Buskerud, Telemark og Hordaland.
– Ja, hvis jeg skal mene noe om dette så har vi for eksempel Hardangervidda i Sør-Norge, som hadde det vært et passende område, sier han.
– Dere vil ha beiteområde på Hardangervidda?
– Ja, for eksempel. All forskning viser at hvis innskrenkning av beiteområde skjer i samme tempo som det har gjort til nå, så vil det om 50 år ikke være mye beiteområde igjen her, sier han.
– Men hvor sannsynlig er det at dere får beiteland på Hardangervidda?
– Nei, det er bare et forslag, ler Buljo, og tilføyer:
– Om det er sannsynlig vet jeg ikke.
Vil utrede gruvekonsekvenser
Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, forholder seg kun til planene om å la gruveaktørene fra Arctic Gold legge fram en konsekvensutredning som blir behandlet på lik linje med eksempelvis oljeutvinninger.
Og selv om ordføreren slett ikke er sikker på at kommunestyret godkjenner forslaget, mener han det er på tide å tenke nytt.
– Undertegnende ønsker gjennomføring av planprogram for å gjennomføre konsekvensutredningene, slik at vi får på bordet de positive og negative sider ved en gruvedrift. Da har men mer grunnlag for å si ja eller nei til planen, sier Hætta.