Mugg i tak og vegger på barneskolen: – Dette må den nye regjeringa ta tak i

Etterslepet med å ta vare på gamle skolebygninger er mange steder så stort at kommunene ikke klarer å komme à jour. Nå krever et offentlig foreldreutvalg at penger til renovering og nye skoler må inn i regjeringsplattformen.

Dårlige forhold på Tromsdalen barneskole.

Mugg og dårlig inneklima er gjengangere i norske skoler. Men kommunene mangler penger til å få tatt de løftene som trengs.

Foto: Karl Biehl / NRK

– Det handler om barnets beste, og å ta barna på alvor og lytte til dem. De kan ikke gå på en skole der de kan bli syke. De må gå på en skole der de kan blomstre, sier Marius Chramer.

Han er utvalgsleder i Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG), et offentlig oppnevnt utvalg som på nasjonalt nivå skal representere foreldrene i norsk grunnopplæring.

Chramer beskriver inneklimaet på mange skoler som et stort problem.

– Dette er et så stort problem at det må en ekstraordinær statlig- og kommunal innsats på plass. For det er i hele Norge, og vi er nødt til å få det inn i regjeringsplattformen.

Fire av ti skoler tilfredsstiller ikke krav til inneklima. Det viser en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening.

Mugg og dårlig luft

Tromsdalen

Tromsdalen skole er utdatert, og har stått på prioriteringslista i mange år allerede, men blir trolig ikke gjort noe med før om åtte år.

Foto: Karl Biehl / NRK

Tromsdalen skole i Tromsø hører til blant disse. Den er i så dårlig stand at den ikke lenger er godkjent.

Der er CO2-nivået så høyt at elevene får hodepine. Dårlig luft fører til tørr hud. Dårlige toaletter gjør at flere elever ikke ønsker å bruke dem, og har uhell på vei hjem fra skolen.

Dårlige garderobeforhold. Dette er en av lærergarderobene på Tromsdalen skole.

Dette er en av lærergarderobene på Tromsdalen skole.

Foto: Knut Anders Finnset / NRK

Det er mugg i taket i flere av garderobene, maling flakker av veggene og det er et åpent hull i taket som viser fram deler av ventilasjonsanlegget.

– Å sende ungene sine hit er ikke noe artig. Hvordan er læringsmiljøet for ungene våre? Hvordan er det å lære seg noe nytt under disse forholdene, spør Kaja Baardsen.

I løpet av de fire årene hun har sittet i FAU på Tromsdalen skole har skolen vært inne på investeringsplanen til Tromsø kommune. Men med et pennestrøk har skolen blitt fjerna igjen. Nå er foreldrene lei av å vente på bedring.

– Jeg føler at bukken har passa havresekken såpass lenge at noen andre må gripe inn, sier Baardsen.

Kaja Baardsen, sitter i FAU ved Tromsdalen skole.

Kaja Baardsen i FAU ved Tromsdalen skole i Tromsø.

Foto: Knut Anders Finnset / NRK

Stram kommuneøkonomi

Kommunedirektøren i Tromsø kommune la denne uka fram en årsprognose for Tromsø kommunes drift. Den viser et positivt resultat på 51.9 millioner kroner.

Ifølge kommunedirektør Stig Tore Johnsen er bygging av to skoler lagt inn i investeringsbudsjettet. Tromsdalen er en av skolene som skal bygges ny. Kvaløysletta ungdomsskole er den andre.

– Vi har nok en fem-seks skoler som har behov for et løft. Vi må prioritere strengt, sier Johnsen.

Tromsø kommune er ikke alene med denne problemstillinga. En stram kommuneøkonomi er det mange kommuner som kjenner på. Prioriteringer må stadig gjøres på bekostning av andre tjenester i kommunen.

– Kommunene må prioritere enda sterkere barn og unges interesser og helse. Og staten må ta store grep som sørger for at kommunene blir i stand til å ha de verktøyene de faktisk trenger til å bygge nytt og ruste opp skolene sine, sier Marius Chramer i FUG.

Les også: Gode skolebygg gir bedre resultater

Frykter lærerflukt

Ifølge investeringsplanen skal en ny skole i Tromsdalen stå klar først i 2029.

– De ungene som går i 1. klasse i dag får aldri oppleve en ny skole eller et nytt læringsmiljø, sier Kaja Baardsen i FAU.

Hun frykter også lærerflukt hvis det ikke blir en fortgang i skolebygginga. Kommunedirektør Stig Tore Johnsen ser også gjerne at staten bidrar mer.

– Eksterne midler som kunne hjulpet kommunene i denne sammenheng ville vært til stor nytte. Det hadde hjulpet oss veldig med å få økt kvaliteten på skolen, sier han.

– Om det kommer på plass ei tilskuddsordning eller kompensasjonsordning, det må nasjonale politikere finne ut av. Vi krever at dette blir en del av regjeringsplattformen og at det prioriteres nå, for dette har gått altfor langt allerede, sier Chramer.

Cecilie Myrseth, Ap

Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth sier Arbeiderpartiet ønsker bedre skolebygg til barna, men kan ikke love at det kommer en satsing på dette med den nye regjeringa.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Kan ikke love noe

I Arbeiderpartiets program står det at Ap vil sørge for gode finansieringsordninger til kommuner som vil bygge nye eller ruste opp skolebygg. Cecilie Myrseth er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Troms.

– Ap anerkjenner at man er nødt til ta tak i utfordringa med å ha mange dårlige, gamle skolebygg. Ungene våre fortjener å ha gode fasiliteter på skolen. Vi har også vært ett av partiene som har jobba for å ha en rentekompensasjonsordning, som skal gjøre det enklere og billigere for skoleeierne å ta opp lån, sier Myrseth.

Kan det hende at denne ordningen kommer tilbake?

– Det kan hende, men det vil forhandlingene vise. Dette er i hvert fall Arbeiderpartiets utgangspunkt.

FUG etterspør en ordning som en del av regjeringsplattformen. Kan det være realistisk?

– Nå skal ikke jeg love hva som skal stå i regjeringsplattformen. For Ap er utgangspunktet at vi ønsker å sørge for bedre ordninger for å få bedre skolebygg.

Men er dette viktig for dere å prioritere?

– Det står i vårt program, og da mener vi selvfølgelig det. Så kommer den helhetlige plattformen når man er ferdig å forhandle i Hurdal.

Nyheter fra Troms og Finnmark

Programleder Hege Iren Hanssen

Se Nordnytt med Hege Iren Hanssen