Fødselstrenden har snudd: – Litt motstridende

– Jeg har tenkt at det er litt motstridende at det fødes flere nå. Det har vært økonomisk trangt for mange under pandemien. Det å få barn koster jo mye, sier Ildri Jørgensen.

Hun er en av dem som bidro til folkevekst i Norge i fjor.

For første gang på flere år økte fødselstallene over hele landet, men aller størst var økningen i nord. I tredje kvartal i fjor ble det født nesten 13 prosent flere barn sammenlignet med samme periode i 2020.

– Det er artig med babyboom i nord. Vær og vind gjør kanskje at vi er mer hjemme i tillegg til at det har vært en pandemi med mye nedstengning? foreslår Jørgensen.

Men egentlig har hun en teori om at det er litt tilfeldig. Den teorien deler hun med demograf i Statistisk sentralbyrå, Ane Tømmerås.

– Det er en upåklagelig timing at de skjer ni måneder etter første nedstengning for pandemien. Men forskerne må finne ut av hva som henger sammen med hva. At fødselstallene øker, kan henge sammen med mange ting, sier Tømmerås.

Nordlys omtalte fødselstallene først.

Færre kvinner, flere fødsler

Ifølge SSB-demografen er det ikke vanlig at fødselskullene øker i krisetider.

– Både i Norge og andre land vi liker å sammenligne oss med øker tallene. Hvorfor øker de her og ikke resten av verden? Det er overraskende, og veldig spennende, sier Tømmerås.

Tromsø-paret Ildri Jørgensen og Mathias Bruvoll tror at flere par har hatt godt av å være mer sammen under pandemien. Det kan ha ført til flere fødsler. Selv kjenner de mange som fikk barn i fjor.

– Jeg var litt spent på hvor hektisk det ville være på fødestua. Vi fikk jo omikron-utbruddet i tillegg, forteller Ildri Jørgensen.

Det var høy aktivitet på fødeavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Sammenlignet med året før ble det ifølge SSB født 135 flere babyer i Tromsø i løpet av tredje kvartal i fjor.

– Det var en helt fantastisk opplevelse. De er så profesjonelle, rolige og gode på fødeavdelinga. Eneste forskjellen fra tidligere var at de hadde munnbind. De spriter seg sikkert litt ekstra, men det fikk jeg ikke med meg. Man er jo inne i sin boble, forteller Ildri.

Litt over gjennomsnittet

I løpet av fjoråret så 653 finnmarkinger dagens lys. Det er det høyeste antallet på fire år, og er godt nytt etter flere år med nedadgående trend, ifølge Finnmarkssykehuset.

Samlet sett er økningen i nord betydelig med nesten 20 prosent, ifølge SSB-demograf Ane Tømmerås.

– Det er også få kvinner i nord sammenlignet med andre fylker i Norge. Men det er store fødselskull hos de rundt 30, så kanskje de har valgt å bli værende i Troms og Finnmark?

Igjen minner demografen om tilfeldighetenes spill – og sier at det er for tidlig å konkludere. Det som imidlertid er sikkert er at tross økningen – så er fruktbarhetstallene historisk lave.

Tromsø-paret fikk tre tette. For fem år siden kom Torbjørn til verden, ett år senere ble Ingrid født, og i slutten av november fikk de Bjørnar.

Det betyr at Ildri Jørgensen ligger langt over det samlede fruktbarhetstallet. Tallene for 2021 kommer først i mars, men statistikken fra 2020 viser at norske kvinner fikk 1,48 barn hver.

– Det er veldig mange som bare får to. Men vi var ikke helt ferdige da vi fikk Ingrid. Men nå som vi har tre, er vi det, sier Ildri.

Den økonomiske usikkerheten var størst ved første barn, men å ha tre koster enda mer.

– Det er litt tankevekkende at det er Tromsø som har rekorden, da det er dyrt å bo i denne byen. Det er også kommende bompenger, høye boutgifter og stigende priser på drivstoff. Likevel gjør sikkert de fleste som oss og omjustere budsjettet og gjør plass til et barn.

.