Flere gjør som Therese: Faren blir en del av havet

På krematoriet i Tromsø ser hun på de forskjellige urnene i utstillingen.

Valget faller på den ruglete blå i papp. Det er nemlig en sjøurne som kan brukes til askespredning på havet.

Asken blir ikke spredt i vinden, men blir senket på havet der den løses opp.

– Pappa har vært sjømann hele livet, så det er naturlig at han blir en del av havet, sier Nilsen.

Flere velger askespredning

For å få tillatelse til å spre asken til sine kjære, må en søknad sendes til statsforvalteren.

Og det gjør flere og flere.

I 2020 ble 860 urner levert til askespredning. Det er en sterk stigning fra året før med rundt 500.

Sjefen på krematoriet i Tromsø, Jørgen Forøy, tror årsaken til økningen er et bevisst valg hos folk.

– Jeg tror mange sier mens de er i live at askespredning er noe man ønsker. Målet vårt er at folk skal velge det de vil, sier han.

Som regel er det pårørende til avdøde som søker om askespredning. Men alle som er over 15 år kan allerede søke mens de er i live.

Trenger ikke gravstøtte

Med urnen i havet, vil ikke Nilsen trenge å reise fra Oslo der hun bor, til en gravlund i Troms for å besøke faren sin grav.

– Siden pappa skal i havet, så kan jeg bare gå til havet og føle meg nær han. Istedenfor å besøke en gravstein.

Hun forteller at urnen skal senkes i havet utenfor Laksvatn, der faren har tilbrakt mye tid. Det gleder hun seg til.

– Han sa alltid at «en dag på havet forlenger livet med en dag». Så det er på tide at han tar seg en tur på havet.

I tillegg til at flere velger å spre asken, blir det stadig mer populært å velge kremasjon istedenfor vanlig gravlegging.

Korona en grunn til økning

I Tromsø blir over femti prosent kremert.

Krematoriumsjefen forteller at det nye krematoriet i Tromsø og plassmangel på kirkegårder kan være en grunn til at flere velger kremasjon der.

– Etter 40 år kan man gjenbruke en grav i Tromsø, dersom ikke pårørende vil forlenge festetiden. Vi har gjort en større jobb i et par års tid for å frigjøre mer plass, slik at alle som vil ha gravplass kan få det.

På landsbasis er statistikken sprikende. Flere kommuner som allerede hadde høy kremasjonsprosent, økte betydelig fra 2019 til 2020. Et eksempel er Bærum, som økte fra 80 til 84 prosent. Et annet er Kristiansund som økte fra 73 til 78 prosent.

Men det var ikke slik i alle kommuner. I Narvik gikk kommunens kremasjonsprosent ned fra 46 til 35 prosent. Og i Lillestrøm sank den fra 68 til 52 prosent.

Kommunesammenslåing kan være en årsak til at kremasjonsprosenten gikk ned enkelte steder, skriver Gravplassen.no. I tillegg kan koronarestriksjoner med mange utsatte og begrensa seremonier ha ført til gjort at flere valgte kremasjon.