– Han har satt landsdelen, folkene her og utfordringene på kartet

– Han var kjent for å ha et nedenfra og opp-perspektiv. Han så hele tiden samfunnet fra bakkeplan, sier professor i statsvitenskap, Kjell Arne Røvik.

Det ble lørdag kjent at Ottar Brox er død. Forskeren og SV-politikeren ble 91 år. Han ble født på Senja, og var stortingsrepresentant for Troms i perioden 1973 til 1977.

Brox beskrives som en av de mest markante stemmene i utviklingen av det moderne Nord-Norge. Særlig er han kjent for boka «Hva skjer i Nord-Norge?» om det som rørte seg på bakkeplan i nord.

– Han var på mange måter en lederstjerne, sier stortingsrepresentant for Troms, Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

I programmet Helgemorgen forteller han blant annet om måten Brox insisterte på at den politiske makta må ta utgangspunkt i folks levde liv, og ikke tre ned ekspertløsninger på folk.

– Dette er ikke mindre aktuelt i dag, sier Fylkesnes.

• Det yrkesaktive livet til Brox er godt dokumentert. Senest i november i fjor sendte NRK dokumentaren Ottar Brox – kampen for kysten.
• Det er ikke først gang Brox var hovedpersonen i en dokumentar. I 1992 ble Ottar fra Yttersida sendt på NRK.

På kartet

Brox har markert seg sterkt i debatten om kysten og fisken.

Fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) mener han vil bli regnet som en viktig nordnorsk stemme til «evig tid».

Hun viser til hvordan Brox har skapt debatt som en krass og tydelig stemme mot makta, og utfordret de som har pengemakt.

– Han har satt landsdelen, folkene her og utfordringene på kartet. Om det er noe vi trenger mer av i dag er det mer diskusjon om hva som skjer med ressursene og folk som lever i både Nord-Norge og resten av landet, sier Myrseth.

– Formet SV

Torgeir Knag Fylkesnes sier Brox har formet hans politiske prosjekt – og SV.

– Om det er noe han virkelig har vært med å forme SV på, er det at vi har et perspektiv på makt som skal strømme nedenfra. Den riktige veien må alltid være å ta utgangspunkt i folks liv, og legge til rette for det, sier han.

Fylkesnes viser til at Brox så utvikling i både fiskeri og landbruk som han kritiserte sterkt.

– Han var knallhard mot det som har vært det moderne prosjektet i Norge, med å industrialisere, sentralisere og konsentrere. Han mente dette var i direkte strid med det gode liv i kystsamfunn, sier han.

– Hva gjorde Norge så godt?

Professor Kjell Arne Røvik viser til hvordan Brox som både forsker og politiker var opptatt av nettopp denne sammenhengen.

– Ottar var grunnleggende opptatt av spørsmålet «hva var det ved det norske samfunn som gjorde det til et særs godt samfunn for svært mange å leve i?» Svaret hans var at forskerne skulle finne ut av denne hemmeligheten, og politikerne skulle bruke den kunnskapen til å forbedre samfunnet, forteller Røvik.

Ottar Brox deltok i samfunnsdebatten helt til det siste, blant annet ved å skrive kronikker.

– Arven hans lever i beste velgående, sier Torgeir Knag Fylkesnes.