Mener de blir presset ut av bransjen: – Du føler de vil deg noe vondt

Erling Haugan er både fisker og leder av Bugøynes Fiskarlag i Øst-Finnmark. Nå er han bekymret for bygdas fremtid fordi det foreslås å øke aktivitetskravet for kongekrabbefiskere.

I dag innebærer kravet at fiskerne må levere andre arter for 200.000 kroner for å få lov til å fiske full kongekrabbekvote. Nå foreslås det å øke dette til 300.000 kroner i 2021.

– Det er kjempekrise både for fiskemottaket og for oss som er fiskere, sier Haugan.

Ifølge han er det i dag kun 2 av 15 båter i bygda som har klart å nå kravet om 300.000 kroner, og dermed kan miste halvparten av kongekrabbekvotene sine neste år.

Ressurs og plage

Fiskeridirektoratets forslag innebærer også en økning til 400.000 kroner i 2022 og 500.000 kroner i 2023.

– Du føler de vil deg noe vondt og at man skal presse bort de minste båtene. Vi har rett og slett ikke kvote nok til å fiske for 500.000, forteller Haugan.

– Blir kravet på 500.000 er bygda ferdig, sier Leif Ingilæ, en annen fisker i Bugøynes.

Han forteller at flere av fiskerne har mer enn nok med å klare dagens krav.

Selv om kongekrabben er en dyrebar ressurs, er den også en plage som ødelegger garn og line når fiskerne er ute etter andre arter.

Dersom kravet øker, forventer Ingilæ at fiskerne i større grad må forflytte seg vestover for å fiske.

– Hvis de fleste båtene går andre plasser, så blir det jo stopp. Da blir det jo til slutt ikke noe fiskebruk her.

– Skal tilkomme aktive fiskere

Også i nabokommunen Nesseby frykter man økt aktivitetsplikt.

– Vi har slåss og kranglet om krabben i mange år. Jeg tror flere av de eldre fiskerne kommer til å forsvinne, sier leder for Varanger Fjordfiskerlag, Edgar Olsen.

Aktivitetskravet ble blant annet innført for å forbedre grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner.

Kravet skal også sørge for at retten til å fiske kongekrabbe tilkommer aktive fiskere. Fiskere som kom inn i det lukrative fisket, og kun drev med fangst av kongekrabbe, skapte nemlig misnøye.

Mener økning bør vurderes

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, forstår bekymringen, men mener det er riktig å vurdere en økning i aktivitetskravet.

Han støtter imidlertid fiskerne i at det ikke bør innføres et nytt regelverk fra og med neste år.

– Jeg synes det vil være totalt feil å innføre dette fra 2021. Fiskerne har jo ikke fått mulighet til å tilpasse seg et nytt regelverk for inneværende år, sier Ingebrigtsen.

Uenighet på Stortinget

Nå er saken ute på høring frem til 20. november.

Ifølge Fiskeridirektoratet hadde over 60 prosent av fiskerne en omsetning på under 500.000 kroner på annen fisk enn kongekrabbe i 2019.

Kun 12,8 prosent av fiskerne lå imidlertid mellom 200.000 og 300.000.

– Det tilsier at kravet kan økes ytterligere, mener direktoratet.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) ønsker ikke å uttale seg før alle høringsinnspillene har kommet inn.

Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsmann Cecilie Myrseth sier de er åpne for å øke aktivitetskravet, men neppe opp til 500.000.

– Det høres bekymringsverdig mye ut. Vi vil gjøre det mulig for de mindre å være med i dette fisket, samtidig som at kravet om at det er aktive fiskere fremdeles ligger der.

Stortingsrepresentantene Geir Adelsten Iversen (Sp) og Bengt Rune Strifeldt (Frp) fra Finnmark har begge kommet med sterk kritikk av forslaget.

Strifeldt (Frp) mener det bør være mulig å innfri aktivitetskravet med annen aktivitet enn fiskeri, mens Iversen (Sp) sier til Sør-Varanger Avis at han mener forslaget skyver ut de minste båtene.

– Kan bli kystopprør

Både i Bugøynes og Nesseby frykter de for fremtidig rekruttering.

Med sine 49 år er Erling Haugan den yngste fiskeren i Bugøynes.

– Vi jobber hardt med rekruttering, og føler dette nesten er en ren sabotasje av det arbeidet.

– Dette vil gå ut over den minste flåten. Med dagens priser på fiskebåter- og kvoter er det også der du må starte. Man stopper rekrutteringen. Spør du meg er det nok gamle gubber i fiskerinæringen, sier Edgar Olsen.

Begge mener kravet bør ligge på 50.000.

– Blir det 500.000 har vi et kjempeproblem. Da blir det et nytt kystopprør, sier Haugan.

– Tror du på det?

– Man vet aldri, men jeg håper vi slipper det.