Frykter for torskebestanden hvis samarbeidet med Russland ryker: – Det vil være en tragedie

Kan EU-forslaget om å stenge russiske skip ute fra europeiske havner ende med at hele det verdifulle fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland ryker?

Det er et spørsmål flere stiller seg.

Og hvis så skjer, kan det ende opp med at vi kan se langt etter fersk, norsk skrei på norske middagsbord i årtier fremover?

– Det kan være et verstefallscenario, sier leder i Norges fiskarlag, Kåre Heggebø.

Årsaken til at torskebestanden kan stå i fare hvis avtalene ryker er nemlig såre enkel. Den store torsken, som både norske og russiske fiskere fanger i norsk sone av Barentshavet, klekkes nemlig i russisk sone.

Dersom russerne stenges ute fra norsk sone, kan de begynne å fiske opp småfisken i egen sone. Og da er hundre og ett ute, skal vi tro fiskarlagslederen.

– Da vil vi være skrudd mange tiår tilbake. Det ville være en tragedie for fiskerne, men ikke minst for bestandene, sier Heggebø.

– Men vi er ikke der i dag, og vi har et håp og et ønske om å ikke havne i den situasjonen, sier han.

Fiskarlagslederen minner om at dersom dette skal skje, så må alle avtalene vi har i dag bli sagt opp.

– Nå har vi både forvaltning og adgang i hverandres soner, og det er ingenting som tilsier at det trenger å ryke, hvis havnene blir stengt, mener Heggebø.

Ingenting å skjemmes for

Greger Mannsverk, direktør i skipsverftet Kimek i Kirkenes, mener det å stenge ute russiske skip er å spille russisk rulett med norske interesser, både til lands og til vanns.

Han har 70 prosent av sin omsetning fra russiske skip og taler således for sin egen syke mor.

– For oss vil dette være bråstopp. I et Nord-Norge som sliter med befolkningsnedgang, vil dette være fullstendig krise, sier han.

Mannsverk mener at å utestenge russiske skip fra norske havner er et brudd på fiskeriavtalen i seg selv. Og da har vi et kjempeproblem, mener direktøren.

– Hvis man ødelegger torskestammen i Barentshavet, vil vestlendinger gråte krokodilletårer. Det er jo det norske fiskerier i stor grad er basert på. Så dette er kjempealvorlig, og derfor har jeg ingen tro på at den norske regjering vil gå inn for en slik sanksjon, sier han.

– Men skal ikke vi i Norge ofre noe?

– Vi ofrer i massevis og har ingen grunn til å skjemmes. EU opprettholder gassimporten fra Russland fordi det er viktig for dem. Da må vi beskytte det som er viktig for oss, sier direktøren.

Selv om Heggebø i fiskarlaget ikke tror at avtalen brytes med å sette inn sanksjoner, sier han at man aldri med sikkerhet kan vite hvordan russerne reagerer på å bli utestengt.

– Det kan være at de mener at det er nok sanksjoner og selv bryter avtalen. Så dette er veldig uforutsigbart, sier han.

Kan øke spenningen rundt Svalbard

Skulle samarbeidet ryke, mener også administrerende direktør for Det nordlige fiskarlaget, Konstantin Drevetnjak, at dette vil være alvorlig for den verdifulle fiskebestanden i Barentshavet.

– Dersom den norske økonomiske sonen er stengt for russiske fartøy, vil de trolig måtte fange mer i den russiske økonomiske sonen. Dette vil være negativt for gytebestanden, sier Drevetnjak.

Drevetnjak sier at dersom russiske fiskere stenges ute fra norske havner, så vil de trolig søke seg i større grad mot Svalbard-området.

– Dette vil igjen kunne øke spenningen mellom de russiske fiskerne og den norske kystvakta, fordi man i dette området kun har muntlige avtaler, sier han.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier at de vil samarbeide med EU om sanksjonene, men at de vil se nøye på hvilke tilpasninger som er nødvendige å gjøre for å beskytte norske interesser.

Skjæran sier at det er én linje Norge har vært klar på hele veien.

– Og det er at vi har behov for å hegne om fiskerisamarbeidet, som setter oss i stand til å ha en bærekraftig forvalting av fiskeressursene i det havet vi deler med Russland. Og det tar vi med oss inn i dette arbeidet, sier fiskeriministeren.

• Les også Frykter Russland vil bryte fiskerisamarbeid med Norge