Hopp til innhold

Frykter Russland vil bryte fiskerisamarbeid med Norge

Dersom russiske fiskebåter stenges ute fra norske havner, kan Russland svare med å bryte fiskerisamarbeidet. Det kan svekke norske fiskeinteresser.

Sentralfryselaget i Båtsfjord.

VIL FÅ KONSEKVENSER: Sentralfryselageret i Båtsfjord kjøper cirka 70 prosent av fisken sin fra russiske trålere. En stans i fiskerisamarbeidet kan få en rekke ulike konsekvenser.

Foto: Ronny Eriksen

EU-kommisjonen har foreslått å stenge havnene for russiske skip, som en del av sanksjonene mot Russland.

Den norske regjeringen vurderer forslaget.

Et sentralt poeng er hva dette vil gjøre med fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland, ifølge generalsekretær Geir Hønneland i Den norske Helsingforskomité.

Han beskriver samarbeidet i dag som veldig godt, og sier Norge og Russland gjerne møtes flere ganger i året for å forhandle om fiskeriet.

– Det er dramatisk dersom samarbeidet brytes, sier han.

Geir Hønneland.

I snart 50 år har Norge og Russland hatt avtaler om hvordan fiskebestandene skal forvaltes. Dette samarbeidet kan ryke dersom Norge stenger russiske trålere ute fra de norske havnene, sier professor Geir Hønneland.

Foto: Mathias Hamre / NRK

Hønneland viser til at Norge og Russland alltid har stått sammen mot andre land når det gjelder fisket i Barentshavet.

Kan svekke norske interesser

At Norge har etablert en fiskevernsone rundt Svalbard, er ikke like anerkjent av andre land.

– Det har vært små konflikter med EU og Storbritannia de senere år, særlig rundt fiske i Svalbardsonen. Da har det vært viktig at Norge og Russland som kyststater står sammen.

I teorien kan andre land finne på å utnytte situasjonen dersom det gode samarbeidet mellom Norge og Russland blir brutt, sier Hønneland.

I fjor sommer truet EU Norge med sanksjoner over uenighet om fiskerettigheter utenfor Svalbard.

Les også: Derfor går sju russiske trålere rundt og rundt i dagevis utenfor norskekysten

Marine Traffic, trålere driver sirkelfisking
Marine Traffic, trålere driver sirkelfisking

– Men vi snakker da om våre sikkerhetspolitiske allierte her, Storbritannia og EU-landene. Vi får håpe de i en sånn situasjon ikke vil utfordre norsk fiskeriforvaltning i Barentshavet.

Hønneland er også er tidligere forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, og professor i statsvitenskap med hovedkompetanse innen havrett og internasjonal havpolitikk.

– Det kan skje at Russland setter en kvote for egen flåte som er høyere enn vi er komfortable med. Det er ikke bra, men helt vill vest tror jeg det ikke blir, sier han.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran har tidligere vært klar på at det var uaktuelt å utestenge russiske fiskefartøy fra norsk sone og norske havner.

Onsdag sier Skjæran at forslagene til EU-kommisjonen skal gjennomgås.

En ungdom holder opp en kongekrabbe. Teksten «Ungdommen fisker kongekrabbe» ligger over bildet.

Fiskeryrket er populært blant unge i Finnmark. Bryter Russland fiskerisamarbeidet med Norge, vil det påvirke bransjen i deres nærområde betydelig.

– Rammer oss mer enn Russland

Greger Mannsverk er daglig leder for en av de største arbeidsplassene i Sør-Varanger, skipsverftet Kimek.

Han frykter for arbeidsplassene.

– Dette vil ramme oss mye mer enn det rammer Russland, sier han til NRK.

Mannsverk viser til at EU opprettholder gassimporten fra Russland fordi det er viktig for dem. Da mener han det må være lov for Norge å tenke på hva som er viktig for oss.

Greger Mannsverk, Kimek

Bedriftsleder Greger Mannsverk mener Norge må kunne ta hensyn til naboskapet med Russland når det blir snakk om flere sanksjoner.

Foto: Karen Gjetrang / NRK

– Det er en forferdelig krig som pågår, men vi kommer til å være nabo til Russland også etter konflikten i Ukraina, så vi må tenke lengre enn det som foregår i dag. Det er vi som deler hagegjerde med Russland, og den du deler hagegjerde med må du snakke med, sier Mannsverk.

Han sier han forventer at norske myndigheter ikke går inn for forslaget fra EU-kommisjonen.

– Gjør de mot formodning det, kan Jonas Gahr Støre bare sette seg på flyet og komme til Kirkenes og slå av lysene, sier han.

Støtter forslaget tross konsekvenser

Ronny Eriksen leder Båtsfjord sentralfryselager. Han anslår at rundt 70 prosent av all fisken de kjøper er fra russiske trålere.

Til tross for krigen i Ukraina, har det fram til nå vært «business as usual» for finnmarksbedriften.

Ronny Eriksen, daglig leder for Båtsfjord sentralfryselager.

Daglig leder Ronny Eriksen på Båtsfjord sentralfryselager sier han støtter det Norge måtte komme med av sanksjoner overfor russiske trålere.

Foto: Privat

– Vi har hatt de samme faste og gode kundene og vi har et kjempeforhold til dem, forteller han.

Dersom russiske skip blir nektet adgang blir det andre boller. Men selv om fryselageret kan bli nødt til å stenge driften, støtter Eriksen forslaget om å stenge havnene for russiske skip.

Les også: Tar daglig imot russiske trålere som leverer fisk: – Veldig usikker på hva som gjelder nå

Lars Valdermo er daglig leder i Troms Fryseterminal. Her sitter han på kontoret sitt med utsikt over kaia.
Lars Valdermo er daglig leder i Troms Fryseterminal. Her sitter han på kontoret sitt med utsikt over kaia.

– I forhold til den krigen som pågår der så er det vel rett å stenge ned, sier han.

– Til tross for at dere blir nødt til å stenge ned store deler av driften?

– Ja, vi er jo nødt til å gjøre det da. Jeg støtter det, sier Eriksen, og legger til:

– Vi følger med på det som skjer rundt oss og får bare håpe den krigen tar slutt og at vi kan få en normal hverdag igjen.

Russisk tråler i norsk havn

Den russiske tråleren Zvezda Murmana til havn i Tromsø onsdag formiddag.

Foto: Sveinung Åsali / NRK

Må levere i Russland

Vladimir Simirikov er 2. styrmann om bord på den russiske tråleren Zvezda Murmana, som onsdag ligger til kai i Tromsø.

Dersom Norge velger å stenge russerne ute fra havnene sine, vil det eneste alternativet for dem være å levere fisken i hjemlandet.

Det vil bli dyrt for rederiene, tror han. Havnene i Murmansk er ikke bygget for å ta imot mange trålere.

2. styrmann Vladimir Simirikov.

Simirikov Vladimir er 2. styrmann på den russiske tråleren Zvezda Murmana

Foto: Sveinung Åsali / NRK

– Det vil bli lang ventetid på kanskje to uker på å få levere fisk. I Tromsø bruker vi to-tre dager på å få levere fisk og tanke opp med drivstoff og proviantere, sier Simirikov.

En slik sanksjon vil ikke være bra for verken Norge eller Russland, mener han.

– Vi har levert i Tromsø de siste ti årene, vi har aldri levert fisk i Russland. Jeg forstår sanksjonene. For meg personlig har de ikke så stor betydning, sier Simirikov, som forteller at moren hans er fra Ukraina og faren fra Hviterussland.