Fem artige fakta om Norges og Russlands felles fortid

1. Århundrer med handel

I dag er svenskehandel populært. For litt over hundre år siden var begrepet russehandel vel så innarbeidet. Norske fiskere i nord og russiske kjøpmenn fra Kvitsjøtraktene og Kolahalvøya utvekslet jevnlig varer fra 1700-tallet til 1917.

2. Oppfant eget språk

Russenorsk er et blandingsspråk som oppstod i handelsårene. Språket ble kalt «moja på tvoja», som litt enkelt kan oversettes til «min og din» eller «jeg snakker som deg». Enkelte ord fra russenorsk skal fremdeles være i bruk i dagens Nord-Norge, eksempelvis: kartanka (filtsko), klæba (brød) og å kvase (drikke seg full).

3. Fisk mot brød

Norske fiskere var rike på sjømat, men kornåkere hadde man heller ikke den gang mange av i nord. Russiske pomorer hadde derimot korn, og det la grunnlaget for god handel.

4. Handelen utviklet Norden

Pomorhandelen gjorde at Finnmark på 1800-tallet framsto som et attraktivt område for tilflytning av nordmenn fra sør og kvener fra Finland. De første byene i nord, som Vardø, Hammerfest og Tromsø ble etablert for å formalisere handelen. Vardø ble den viktigste byen – pomorhovedstaden i Norge. Byen har hatt et eget pomormuseum siden 2005.

5. Revolusjon ble slutten

Det ble slutt på pomorhandelen i kjølvannet av den russiske revolusjonen. Da bolsjevikene tok makten i Russland, begrenset de den økonomiske uavhengigheten til russiske bønder og handelsmenn. Staten skulle eie alt, og når russerne ikke lenger hadde egne varer de kunne selge, stoppet også pomorhandelen opp.

• LES OGSÅ: 30 år på trynet i Russland