– Vi har det ganske bra økonomisk. Vi føler oss heldige!

– Jeg vil si at vi har god råd, og hvis vi ikke har det er det fordi vi har tulla bort pengene, sier Tanja Elina Lund-Lyngmo.

Hun og Stian Lund-Lyngmo bor sammen med barna Viljam Lysander på ni og Katja Elina på syv i Alta i Finnmark.

Paret liker å beskrive seg selv som en «gjennomsnittlig norsk familie». De føler seg økonomisk heldige.

Familien har råd til både bil, hus, mat og ferier.

– Vi trenger ikke mer enn vi har nå, sier Stian.

Begge har jobbet fulltid i mange år. Stian som HR-rådgiver i kommunen og Tanja som lærer på videregående skole.

Nylig valgte Tanja å starte for seg selv. Nå jobber hun med musikk og musikkterapi.

Hun er spent på hvordan den nye jobben vil påvirke økonomien.

– Men vi kommer nok til å klare oss. Da får vi bare bli mer bevisste på hva vi bruker pengene på, forteller hun.

Slik er familiens økonomi (sveip for å lese)

Vil få flere tusen i skattelette

Statsbudsjettet for 2022 vil imidlertid gi familien på fire enda mer å rutte med.

I den avtroppende regjeringens budsjett for neste år foreslår de å øke foreldrefradraget.

I dag blir det gitt fradrag på 25.000 kroner for første barn og 15.000 kroner for påfølgende barn. Dette vil de endre til 25.000 kroner per barn.

– Det vil gi 2200 kroner per år i skattereduksjon for familien.

Det sier Terje Strøm, partner og sjeføkonom i NyAnalyse. Han har sett på hvordan statsbudsjettet for 2022 vil påvirke familien på fire.

Han forteller at Tanja og Stian i tillegg til høyere foreldrefradrag vil få en skattelette på 1100 kroner hver.

Årlig vil dette utgjøre 4400 kroner mer for familien fra Alta.

– Det blir kanskje litt feil å si at de blir statsbudsjettets vinnere. Men de kommer godt ut av det, sier Strøm.

Glade for kutt og mer til de som har minst

– Ja, vi var heldige nå.

Slik reagerer Tanja på tallene fra økonomen.

Hun og Stian er glade for kuttene som er foreslått, men ville heller sett at pengene ble gitt til dem som trenger det mest.

De mener forskjellene mellom de rike og de fattige har blitt for store i Norge.

– Vi liker jo å tro at vi lever i et sosialistisk samfunn, men det er ikke rettferdig at noen skal sitte med mye og andre nesten ingenting, sier Tanja.

I neste års statsbudsjett er det foreslått å innføre ordninger for de aller svakeste familiene i samfunnet.

Ordningen for fritidskort hvor utgifter til fritidsaktiviteter for barn og ungdom dekkes utvides. De ønsker også å utvide tilskuddsordningen med gratis SFO for familier med lav inntekt til flere kommuner.

– Det er fint at de med lavest inntekt får mer å rutte med, sier Tanja.

Allergivennlig er dyrt

Det er imidlertid noen ting de ønsker å endre på for å bedre sin situasjon.

Stian og datteren Katja Elina har begge cøliaki. Hver måned får de 1600 kroner i støtte fra Nav som kompensasjon for å handle hvete-fritt.

Cøliaki er dyrt, og 1600 kroner varer ikke lenge.

– En knekkebrødpakke koster kanskje 15 kroner, mens vi med cøliaki må betale 40 kroner for en pakke, sier Stian.

Han reiser derfor ofte til Sverige og Finland for å handle. Der er det billigere å kjøpe allergivennlig mat.

Han skulle ønske han kunne handle til samme pris i Norge.

– Jeg vil jo legge igjen pengene mine her. Men sånn som det er nå, blir det for dyrt for oss å handle inn all maten i Norge.

Drivstoffpriser

Det er ikke den eneste utgiften de uroer seg for.

Tanja reiser mye i jobben og er avhengig av å bruke bilen.

– I Finnmark klarer man seg nesten ikke uten bil. Det er rett og slett for dårlig kollektivtilbud til at jeg kan velge det fremfor bilen på jobbreiser, sier Tanja.

I neste års statsbudsjett vil dagens regjering øke CO₂-avgiften på diesel og bensin. Avgiften på diesel vil gå 47 øre opp. Det tilsvarer nesten 30 prosent.

– Jeg tenker at de økte avgiftene på drivstoff vil gjøre oss mer bevisst på bilbruk, sier Stian.

For høye drivstoffpriser og mathandel i nabolandene er ikke verdens undergang for familien fra Alta.

– Vi klarer oss. Det er verre for dem som har lite fra før av, avslutter Tanja.