EU vil stille strengere miljøkrav til norsk fisk

Forslaget som er en del av «a European Green Deal», som innebærer å modernisere og sammenfatte det som finnes av miljøkrav i dag.

Lik industri skal få like regler å forholde seg til, og målet er å hjelpe den over i det grønne skiftet. EU har som mål å bli det første klimanøytrale kontinentet. De nye kravene skal tre i kraft om to år.

– Det betyr at alle som markedsfører noe i EØS-området, vil måtte gjennomføre miljøregnskap for sine produkter. For sjømat blir man pålagt å beregne 16 ulike miljøfotavtrykk per kilo fisk, sier direktør for miljø og helse i Sjømat Norge, Henrik Stenwig.

I dag er det flere miljømerker på fisk.

EU-kommisjonen ønsker en felles standardisering, som stiller strenge krav til dokumentasjon.

Verktøy for grønn omstilling

Miljøregnskapet skal også være kontrollert av en tredjepart, for eksempel myndighetene.

– Miljøregnskapet har to funksjoner. Det ene er å dokumentere miljøpåvirkningen til ditt produkt. Det andre er å være et verktøy for produsentene til å finne ut hvordan de kan redusere de miljøpåvirkninger som er bygd opp i produktet gjennom hele livsløpet, sier Stenwig.

Hvilken energikilde og hvilke materialer som brukes er blant det som vil inngå i et miljøregnskap.

– Enten det er båt eller fiskemottak vil de som har god tilgang på data fra sin leverandørkjede komme bedre ut enn de som ikke har det.

Ingen alternativer til diesel

Sverre Johansen er generalsekretær i Norges Fiskarlag. Han sier en slik omstilling vil gi noen utfordringer, så det er viktig å komme i gang med et godt arbeid nå.

– I dag er det veldig få, egentlig ingen, alternativer til diesel, for å gjennomføre fiskeriene. Det gjør at vi er nødt til å forsere utviklinga og få ny teknologi på plass og sørge for at vi har økonomi ti å gjennomføre den omstillingen som ligger foran oss.

Miljøregnskap er bare en del av flere nye EU-mål for en bærekraftig matproduksjon.

Kan bli færre anlegg

Forsker Audun Iversen ved matforskningsinstituttet Nofima sier en slik omstilling kan få konsekvenser for fiskeriflåten. Flere avgifter vil øke drivstoffkostnadene, peker han på.

– Og det vil gjøre at fiskerne ønsker å fiske mest mulig effektivt når fisken er mest tilgjengelig.

Økte kostnader kan fremskynde behovet for ytterligere strukturering. Altså færre fiskebåter, som igjen kan få betydning for antallet industrianlegg på land.

– Strukturering har ført til færre landanlegg, og færre kommuner som har fiskeindustri, sier Iversen.

Den norske sjømatindsutrien eksporterer til rundt 150 markeder i hele verden, og er den nest største eksportøren av sjømat i verden, ifølge Nofima.