Hopp til innhold

Ett tonn med plastrør drev i land – hytteeierne får ryddejobben

Idyllen på Sørøya ble brutt da flere hundre meter med plastrør fra et oppdrettsanlegg drev i land. Eierne av fritidsboligen fortviler over at de blir sittende med ansvaret for å rydde opp.

Plastsøppel som har revet i land i Breivikbotn i Finnmark

BLYTUNGT: Plastrørene som har drevet i land, veier trolig nærmere ett tonn i seg selv. Nå er de i tillegg fulle av sand og umulige å rikke uten maskinkraft.

Foto: Bent André Andersen

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

– Vi kom på ferie til paradiset vårt og fikk sjokk, sier Turid Andresen og Bent André Andersen.

De glemmer ikke synet som møtte dem da de kom på sommerferie til Finnmark for fire år siden.

Store mengder plastrør hadde drevet inn fra havet og lagt seg på tomta til fritidsboligen deres i Breivikbotn.

Og der har det blitt liggende siden.

Rørene stammer etter alt å dømme fra fôringsanlegget til et lakseoppdrett. De er kveilet sammen og ligger delvis dekket av tang, så det er vanskelig å få full oversikt. De to mener likevel det må være minst 600 meter.

Bent André Andersen og Turid Andresen

Bent André Andersen og Turid Andresen hadde akkurat overtatt boligen og kom på sitt første sommerbesøk. Humøret sank betraktelig da de så nærmere på stranda.

Foto: PRIVAT

I utgangspunktet veier en slik lengde med 90 mm rør bortimot et tonn. Når de er fylt av sand, blir de mange ganger tyngre.

– Vi har ingen sjanse til å få det bort, sier Andresen.

Fortviler over kommunen

Samboerparet meldte fra til Hasvik kommune, men fikk ingen hjelp derfra.

– De sa det var på privat eiendom, da var det vårt ansvar å få det fjernet. Da sa jeg at det er jo ikke vår skyld at det har kommet dit, for det har jo kommet med havet.

Andresen synes det er vanskelig å godta at kommunen har vært så passiv. Det skjedde heller ikke noe da en større ryddeaksjon var i området for to år siden.

– Båten var der for to år siden og ryddet litt lenger bort på eiendommen. De har vært og ryddet hele kysten, men rørene lå der like fordømt.

Hun mener kommunen burde sørget for at området ble ryddet når det først var en båt der, ikke bare av hensyn til grunneierne.

Plastsøppel som har revet i land i Breivikbotn i Finnmark

Øya på bildet er hekkeplass for en rekke fuglearter, og eierne liker ikke tanken på hva store mengder plast gjør med leveforholdene der.

Foto: Bent André Andersen

– Jeg tenker på dyrelivet og fuglene, sier Andresen. Hun forteller at det hekker både tjeld, gjess, ender, måker og en rekke andre arter ute på en holme på eiendommen.

Andersen og Andresen har nå sendt et purring til kommunen, med kopi til Statsforvalteren i Troms og Finnmark, med håp om at de kan gjøre noe med saken.

Ordfører og rådmann i Hasvik er på ferie og ikke tilgjengelig for kommentar.

Dårlig lovverk

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener det er oppdrettsnæringen og ikke kommunen som først og fremst burde være skyteskiven i saken.

– Kommunens ansvar for næringsavfall på avveie er dessverre begrenset, sier han.

– Hvis kommunen synes det er vanskelig å finne ut hvilket anlegg som egentlig er ansvarlig, så faller dette egentlig mellom barken og veden.

– Kommunen kan pålegge avfallseier å fjerne avfall, men de har i utgangspunktet ingen ordentlige maktmidler hvis eieren nekter for at det er deres avfall. Da må det i tilfelle bli en politisak, sier Gulowsen.

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet

– Mye mer enn halvparten av plastavfallet i strandsonen skyldes oppdretts- og fiskerinæringen. Ingen av de næringsgruppene betaler noe som helst for opprydding av sitt eget avfall, dessverre, sier Truls Gulowsen.

Foto: Richard Aune / NRK

Han sier at myndighetene utreder et nytt lovverk for produsentansvar. Selv har han flere ønsker for nye regler.

– For det første burde det være veldig streng straff for å forsøple. Så burde det være krav om merking, slik at man kan spore det tilbake til eier, som da kan bekoste opprydding.

Gulowsen mener også bransjen burde lage et fond som kan betale for å rydde når det ikke er mulig å finne den ansvarlige for forsøplingen.

– Det virker som om oppdrettsnæringen tar veldig lite ansvar for plastforsøplingen de som bransje står for. De har ikke vist vilje til å spytte penger til felles oppryddingsprosjekter, selv om mange kommuner har ønsket seg det, sier han.

Næringen: Vi rydder!

Øyvind André Haram er kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, som er oppdretternes organisasjon.

Han mener det er helt feil å si at havbruksnæringen ikke tar ansvar for plastavfall i havet.

Han viser til at en rekke selskaper samarbeider med organisasjoner som rydder langs kysten. Dessuten drar næringens egne båter på ryddetokt sommerstid, ofte med ungdom i sommerjobb. Da rydder de både i egne gamle synder og i avfall fra andre, ifølge Haram.

Sjømat Norge støtter kravet om at utstyr skal merkes.

– Hvis det da blåser av gårde og havner på en privat grunn, så skal det være lett for vedkommende å ringe og si at «OK, dette er ditt, dette bør du komme og hente».

Øyvind Andre Haram

Øyvind André Haram i Sjømat Norge tilbyr seg å hjelpe dersom samboerparet ikke får oppdrettsselskapene til å fjerne plastrørene som har drevet i land.

Foto: Sjømat Norge

Haram mener oppdrettsselskapene i området bør kunne hjelpe Andresen og Andersen – og andre som har fått avfall rekende i land.

– Da bør man ta kontakt med selskap som er i området og forhører seg nærmere der, så kan de helt sikkert klare å finne frem til løsninger, slik at de kan rydde opp etter seg.

– Hvis samboerparet kontakter oppdrettsselskaper i nærheten og ikke får noe gehør, får de da noe hjelp hos seg?

– Ja, de må gjerne ringe meg i så tilfelle, så skal jeg prøve å gjøre mitt beste og få ryddet opp.

Plastsøppel som har drevet i land i Breivikbotn i Finnmark

90 mm plastrør av denne typen veier omtrent 1,5 kilo per meter. Dermed er det nærmere ett tonn plastavfall i fjæra. Grunneierne mener det må trekkes ut med en kraftig båt.

Foto: Bent André Andersen