Hopp til innhold

Erlend Elias var langt nede: – Sinnet mitt redda meg

Da kjendisstylist Erlend Elias hadde det som verst, ble han så frustrert over systemet at han valgte å ta kampen i stedet for å gi opp.

Erlend Elias, Tromsø, juni 2022.

Erlend Elias fra Hamarøy i Nordland er kjent som blant annet makeupartist og TV-personlighet. Nå forteller han om sine egne opplevelser da han trengte akutt hjelp i 2018.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Jeg skal være veldig glad jeg er utstyrt med et temperament som ikke tåler urettferdighet. Men jeg tror veldig mange andre ville reagert helt annerledes, og følt seg fullstendig alene.

Da sa Erlend Elias da han lørdag gjestet Helgemorgen i P2 og NRK1. Han mener det nærmest er slik at man fysisk må skade seg selv for å få akutt hjelp. Akuttpsykiatrien fungerer ikke i praksis, mener han.

– Jeg etterlyser en ordning der noen kan komme hjem til deg. Prate med deg. Spesielt etter koronaen. Å ha et lavterskeltilbud, sier han.

Les også: Erlend Elias om overgrepene: – At mamma trodde på meg reddet livet mitt

Erlend Elias Bragstad og Ann Irene Sæther (mor).
Erlend Elias Bragstad og Ann Irene Sæther (mor).

Kasteball

2018 var et tøft år for ham.

– Jeg var helt nede og veldig syk. Jeg følte at jeg ikke orket mer, og var redd. Jeg ringte distriktspsykiatrisk senter, DPS, og fikk beskjed om at jeg måtte ringe akuttpsykiatrisk på legevakta. Så ringte jeg legevakta og fikk beskjed om at jeg måtte ringe DPS. Jeg ble kastet som en ball frem og tilbake.

Erlend Elias mener mange som var i hans situasjon ville gitt opp. Selv ble han rasende.

– Jeg følte at jeg lever i Norge, og her skal man få hjelp. Men så fikk jeg ikke det, sier han.

Erlend Elias sier dette førte til at følelsen av å ikke orke mer, ble borte.

– Jeg fikk ei kraft i meg og satte meg ned for å skrive brev til fylkeslegen. Sinnet mitt reddet meg, og fortvilelsen. For jeg er opptatt av at vi skal få hjelp, forteller han.

Willy-Tore Mørch, Tromsø, juni 2022.

Professor og psykolog Willy Tore Mørch mener Erlend Elias sin reaksjon da han ikke fikk hjelp, førte til at han tok kontroll over situasjonen.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Flukt eller angrep

– Når man får angst og blir frustrert, kan man reagere med enten flukt eller angrep.

Det sier professor emeritus ved UiT, Norges arktiske universitet, Willy Tore Mørch.

Han mener måten Erlend Elias reagerte på, førte til at han tok kontroll over situasjonen.

– Velger man angrep, så gjør man noe og påvirker omgivelsene. Velger man flukt, overlater man kontrollen til omgivelsene, og da kan man virkelig gå inn i en negativ spiral.

Les også: Koronagenerasjonen fortjener bedre

Mona Søbyskogen, ingress crop
Mona Søbyskogen, ingress crop

Vil ha en bredere satsing

Elias har denne helga et foredrag i Kirkens SOS i Tromsø. Han beskriver frivilligheten som fantastisk og nydelig, men også som skremmende.

Han mener det er skremmende at det er folk med andre jobber og liv, som må jobbe veldig for at andre som sliter skal ha et sted å ringe.

– Hvorfor har ikke staten beredskapstelefoner som kan ta imot dem som trenger noen å prate med? De som trenger noen om natta. Om dagen. Om morgenen. Om kvelden. Som sitter alene og trenger noen å prate med – nå, sier Erlend Elias.

Willy Tore Mørch mener slike hjelpetelefoner ikke må profesjonaliseres slik at det sitter psykologer i andre enden når noen ringer.

– Det må være vanlige folk som er interessert. Det holder fint det. Det er samtalen som er viktig. Terapi er en annen setting. Det viktigste i for slike telefoner er at vanlige folk viser empati og interesse.

Erlend Elias

Erlend Elias mener akuttilbudet til folk som sliter psykisk må bli bedre. Han takker sitt eget temperament for at han valgte å kjempe i stedet for å gi opp.

Foto: Odd Arne Olderbakk / NRK

Lav terskel – her og nå

Løsningen mener Erlend Elias er mer penger inn i psykiatrien. Det gjelder både å løfte frem og synliggjøre organisasjoner, hjelpetelefoner men også en langt bredere statlig satsing på mental helse.

– Tilbudene må både utvides og endres. Det må bli lav terskel for at man kan få hjelp her og nå. Dersom noen kommer hjem til deg, ser man fort lysere på ting, og man kan bli fulgt opp før du kommer inn i byråkratiet, sier Erlend Elias.

Cecilie Myrseth

Cecilie Myrseth (Ap) er første nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Foto: Marius Fiskum

Cecilie Myrseth (Ap) er første nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun sier hun anerkjenner alle utfordringene som her trekkes frem.

– Jeg anerkjenner også Erlend Elias som står fram og deler sin historie. Min beskjed tilbake er at vi har dette med oss. Vi jobber for å få en godt og tilfredsstillende tilbud, uavhengig av hvor du bor hen i landet.

Myrseth sier at også Riksrevisjonen har påpekt at psykisk helsehjelp må bli bedre her til lands.

– Det å få hjelp for psykisk uhelse må bli like naturlig som å få hjelp for somatisk uhelse, sier Myrseth.