Hopp til innhold
Kronikk

Koronagenerasjonen fortjener bedre

Barn og unge trenger skikkelige tiltak. De trenger dem nå, og det koster.

Mona Søbyskogen, ingress crop

Smitteverntiltakene i seg selv gjorde barn og unge sårbare, skriver kronikkforfatteren.

I revidert statsbudsjett bevilget regjeringen 75 millioner kroner i ekstra tilskudd for å motvirke negative konsekvenser av pandemien i skoler og barnehager.

Flatt fordelt er dette om lag 75 kroner per barn, men fordi midlene fordeles etter smittetrykk på et gitt tidspunkt, får ikke kommuner med sent smittetrykk noe.

Dessuten blir ikke koronautgifter fra 1. januar 2022 kompensert selv om omikron i denne perioden gav skyhøyt sykefravær.

Det gir ikke mening at det ikke settes av mer til barn og unge, eller til kompensasjon for utgifter knyttet til overtid i skoler og barnehager.

Koronakommisjonen slår fast at smitteverntiltakene under pandemien rammet barn og unge svært hardt. På enkelte skoler mistet lærerne raskt kontakten med elevene.

«Alt raknet rundt dem.»

Ungdommene slet med motivasjonen, og skolene registrerte en kraftig økning i psykiske problemer som spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordstanker.

På flere skoler ble det etter hvert vanskelig å identifisere sårbare grupper, fordi stadig flere tilhørte denne kategorien.

Koronakommisjonen har i ettertid pekt på at smitteverntiltakene i seg selv gjorde barn og unge sårbare. Som en skoleleder uttrykte det: «Alt raknet rundt dem.»

Også etter pandemien ser vi økt skolevegring, svekket læring, manglende motivasjon, psykiske problemer og stress hos et økende antall barn og unge.

Kunnskapsdepartementet offentliggjorde nylig at de ville nedsette et utvalg for å evaluere situasjonen for elever på mellomtrinnet og ungdomsskolen.

Bakgrunnen er sviktende faglige resultater, økende skjermtid og avtagende fysisk aktivitet. Stadig flere elever opplever dessuten ensomhet og bekymring for fremtiden.

Pandemien forsterket bare en allerede eksisterende trend.

Pandemien viste tydelig at skolen ikke klarer å motivere elevene. Mange kjeder seg og mangler motivasjon til å fullføre skolegangen. Flere faller fra.

Dette begynte ikke med korona. Pandemien forsterket bare en allerede eksisterende trend.

Koronagenerasjonen trenger skikkelige tiltak, og de trenger dem nå.

Det betyr at vi må ha nye stillinger i skolen og barnehagen, færre elever per lærer og flere miljøarbeidere og helsesykepleiere.

Skal tiltakene ha noen effekt, må de også følges opp med midler til blant annet fritidstilbud og barnevern.

Ungdomsskoleutvalget er et skritt i riktig retning. Nå må regjeringen bevilge de nødvendige midlene til barn og unge for å følge opp arbeidet.