Bryter årelang tradisjon - frykter Russland kan bruke 8. mai som propaganda

Kommende søndag markeres frigjøringsdagen og veterandagen i Norge.

Men i Sør-Varanger kommune, som ligger rett ved grensa mot Russland, skal markeringen bli annerledes i år.

– Vi gjør en ny vri i år og markerer ikke ved det vi på folkemunne kaller «russermonumentet», sier ordfører Lena Norum Bergeng (Ap).

Det har vært en lang tradisjon for grensekommunen å legge ned krans ved frigjøringsmonumentet hver 8. mai. Og ikke minst, invitere det russiske konsulatet i Kirkenes til det.

Men i år valgte kommunen å droppe invitasjonen.

– Det er på bakgrunn av at Russland har gått til krig mot Ukraina. Vi føler ikke at det er riktig å invitere dem til markeringen, sier ordføreren.

Det var IFinnmark som omtalte denne saken først.

Frykter propaganda

Det hele ble bestemt etter at en innbygger kom med spørsmål om dette til kommunestyret forrige måned. Han fryktet nemlig at seremonien kunne brukes som propaganda.

Les deler av innspillet her:

Historiker Kari Aga Myklebost støtter hans bekymring.

– Jeg tror det er en helt reell fare for at fellesmarkeringer med Russland i år vil bli brukt, fra russisk side, for å propagandere et minne om andre verdenskrig, som bidrar til å legitimere krigen i Ukraina, sier hun.

Ønsker offentlig debatt

Professoren ved UiT mener at minnekrigen mellom Ukraina og Russland har slått inn i norsk virkelighet.

I de såkalte minnekrigene, som har rast mellom Russland og de østeuropeiske nabostatene, kjemper landene om forståelsen av andre verdenskrig gjennom blant annet markeringer og minnesteder.

Historikeren trekker frem generalkonsulen i Kirkenes som eksempel. Han legger ofte ned krans ved sovjetiske minnesmerker i Nord-Norge. Dette mener hun bidrar til minnekrig med Ukraina.

– Jeg tenker at vi sannsynligvis vil se flere sånne konfrontasjoner framover, sier Kari Aga Myklebost.

Samtidig mener historikeren at Norge har hatt en annen tradisjon for å minnes andre verdenskrig sammen med Russland. Ifølge henne baserte den seg på dialog og diplomati.

Men nå har situasjonen endret seg etter at Russland angrep Ukraina, mener professoren.

– Vi må ha en offentlig samtale, kanskje særlig i Nord-Norge der markeringer sammen med Russland har vært ekstra viktig, om hva vi ønsker oss på sikt, hvordan vi kan forvalte felles krigsminner sammen.

Symboltung signal

Myklebost mener at kommunens valg om å ikke invitere russiske representanter til årets markering sender et symboltung signal.

– Man sender jo et veldig tydelig politisk signal til den russiske utenrikstjenesten i Norge og det russiske utenriksdepartementet om at man tar avstand fra angrepet på Ukraina.

Historikeren legger til:

– Jeg synes det er riktig av Sør-Varanger kommune å markere alene i år. Det tenker jeg er klokt i et langsiktig perspektiv.

Men kommunens ordfører selv ønsker ikke å spekulere om hvordan årets markering av 8. mai vil påvirke forholdet mellom naboene Norge og Russland.

– Det må vi komme tilbake til. Vi må se hva som skjer. Det er jo ingen som vet når krigen slutter, og hvordan samarbeidet blir etter det, sier Lena Norum Bergeng.

NRK har forsøkt å kontakte det russiske generalkonsulatet i Kirkenes for en kommentar i saken, men de har ikke svart på henvendelsene.