Det mystiske frølageret er faktisk livsviktig

Litt utenfor Longyearbyen står det en betongportal ut fra fjellet. I mørketiden, som pakker inn øysamfunnet i fire måneder hvert år, kan du se det blå lyset fra inngangen som leder deg inn i en tunnel på rundt 130 meter. Temperaturen der inne holdes konstant på 18 minusgrader, og dørene inn hit åpnes bare et par ganger i året.

Det hele kostet over 48 millioner kroner å bygge. Her inne ligger noe av det viktigste for oss mennesker nå og i fremtiden:

Frø!

Ja, frø. Bitte små superhelter. Det er nemlig flere grunner til at det er viktig å lagre frø.

1. Planter blir også syke

På midten av 1800-tallet døde nesten hver åttende ire i løpet av få år. Poteten, som sto for rundt 60 prosent av kostholdet deres, ble ødelagt da potetsykdommen Phytopthora infestas angrep avlingene, i det som kalles den store hungersnøden.

Cary Fowler, forsker i Global Crop Diversity Trust, er en av pådriverne for frøhvelvet på Svalbard. I et Ted Talks-foredrag fra 2009 forklarer han hvorfor det er viktig å ta vare på for eksempel flest mulig eplesorter.

– Det finnes ikke noe som heter det beste eplet. Det vi tror er det beste eplet i dag, kan være lunsj for en spesiell type insekt eller offer for en spesiell sykdom i morgen, sier Fowler.

Samtidig kan det finnes andre epler, eller i irenes tilfelle poteter, som er motstandsdyktige for forskjellige sykdommer eller andre utfordringer. Klarer vi å ta vare på flest mulig sorter av de forskjellige planteartene, er sjansene større for at vi kan dyrke frem nye sorter som takler plantesykdommene som eventuelt dukker opp i fremtiden.

Se foredraget til Cary Fowler her:

2. Klimaendringene truer også plantene

Noen mener klimaendringene er bra for landbruket, i alle fall i Norge. Samtidig hevder rapporten «En fremtid du ikke vil ha» at klimaendringene ikke er en fordel for jordbruket.

Elleve klimaforskere kommer til orde i rapporten, og de snakker blant annet om følgende utfordringer:

• Økning i temperatur, mer ekstremvær og mer uforutsigbart vær vil gå utover matproduksjonen. Mest sannsynlig vil vi ved to graders oppvarming i 2050 kunne produsere mindre mat enn i dag, samtidig som verden vil ha to milliarder flere munner å mette.
• Generelt høye temperaturer, hetebølger, vannmangel og elendige avlinger i landbruket vil føre til at mellom én og to milliarder mennesker ikke lenger kan bo der de bor i tropiske land, allerede ved to graders oppvarming. Dette vil gi enorme flyktningstrømmer nordover og sørover fra tropene.
• Raske endringer vil ødelegge enorme mengder natur, og øke dramatisk utryddelsen av arter som ikke takler de raske endringene. Allerede ved to grader forsvinner omkring hver fjerde art.

Men du kan slappe litt av. Også her kan en god samling med frø bli redningen.

– Bare i Norge ser vi at vi for eksempel må dyrke bygg med forskjellige egenskaper forskjellige steder i landet. Det handler for eksempel om lengden på vekstsesongen, varmekrav og bruksområdene for kornet, sier Åsmund Asdal, professor i planteforedling ved Norsk genressurssenter.

Med en større plantebase å jobbe med, er sjansene større for at vi kan dyrke frem plantesorter som har de nødvendige egenskapene for å takle klimaendringene vi står overfor i fremtiden.

3. Krig rammer også planter

Det finnes 1 700 plantegenbanker i verden. Noen av dem er truet av krig, eller de har allerede blitt ødelagt av krig.

I Irak ble plantegenbanken ødelagt i kaoset etter USAs invasjon i 2003. De ansatte ved frølageret i Afghanistan gjemte unna noen av frøene sine før de flyktet fra Taliban på 90-tallet. Da de kom tilbake var boksene med frø åpnet, og frøene strødd utover gulvet. Og frølageret i Egypt ble ødelagt av røvere i 2011.

– Jeg tror ikke frøhvelvene har vært bestemte mål i krigføring. Men helt tilbake til antikken har vi flere eksempler på at det å ødelegge avlinger og matproduksjon har vært en taktikk i krigføringen. Enten for å hindre at motstanderne har ressurser for å kunne gi troppene sine mat, eller rett og slett for å utslette befolkningen, sier oberstløytnant og ekspert på krigshistorie, Palle Ydstebø.

Frølageret på Svalbard er det eneste såkalte back up-hvelvet for plantegenbankene verden over. Og har allerede vist seg å være svært anvendelig.

Da borgerkrigen i Syria brøyt ut i 2012 smuglet forskere fra Internasjonalt senter for jordbruksforskning i tørre områder (ICARDA) ut store mengder frø fra sitt frølager i Aleppo. Her hadde de forsket på planter som viste seg å være svært overlevelsesdyktige under tørre forhold, som i ørkenen. I frølageret bevarte de flere hundre tusen frø, planter som stammer fra tiden da menneskene i disse områdene startet med jordbruk. Men da krigen brøyt ut, sto frøene i fare.

Eksemplarer av rundt 80 prosent av frøsamlingen fra Aleppo ble lagret på Svalbard. I september i 2015 ble noen av disse frøene hentet ut igjen og tatt med til ICARDAs nye anlegg i Libanon og Marokko.

Frøene av samme typen som ble tatt ut i 2015 er nå sendt til Svalbard, og blir satt inn i frølageret i løpet av uka.

4. Vi mennesker ødelegger naturen

Mange planter er også truet av menneskelig aktivitet. Ta for eksempel Myanmar. Landet har omtrent 800 spesielle orkidésorter som er sterkt truet av ulovlig hogst og bioprospektering i regnskogene, i tillegg til klimaendringene.

Onsdag ble frø fra 232 truede orkidésorter flydd opp til Svalbard.

5. Kanskje finner vi en ny type snacks?

Har du noen gang tenk over hvorfor potetflakene ikke blir brunsvidde når vi frityrsteiker dem for å lage potetgull?

– Da vi begynte med potetforedling for å finne sorter vi kunne burke til å lage potetgull for 30 år siden, ble mange av potetene vi hadde brunfarget da vi stekte dem i olje. Da søkte vi i gammelt sortiment, og fant en gammel sort, hedmarkspoteten, som vi krysset med moderne sorter og fikk en potet som egnet seg for potetgull, sier Åsmund Asdal, professor i planteforedling ved Norsk genressurssenter.

Kanskje ligger det andre spennende produkter og muligheter i frøene vi har lagret på Svalbard som kan brukes til for eksempel ny mat eller nye medisiner.