Hopp til innhold

Deler inn elever etter hvor flinke de er

På Alta videregående strøk hver femte elev på matteeksamen. Etter nivådelt undervisning ble innført, stryker kun én av femti. Men utdanningsforbundet er skeptisk til ordningen.

Skoleelever Alta Vgs

Utdanningsforbundet fraråder å dele opp elever etter nivå og ferdigheter, men nettopp det har blitt gjort på Alta vgs.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Dårlige matte-karakterer på videregående er en gjennomgående trend i hele landet. I Alta har de prøvd å snu om på denne trenden ved å dele elevene inn i ulike grupper.

Før Alta videregående skole startet med å dele klassen i grupper etter hvor flinke elevene er, såkalt nivådifferensiert undervisning, strøk hver femte elev på eksamen.

I dag stryker bare en av femti elever. Resten klarer nå å fullføre eksamen i matematikk med ståkarakter eller bedre.

Fornøyd med ordningen

Skoleåret starter med en kartleggingsprøve som måler elevens mattekunnskaper, og deretter plasseres elevene inn i grupper ut fra hvilket nivå de ligger på i faget.

Rebecca Knudsen

Rebecca Knutsen synes matematikkundervisningen fungerer bedre etter inndelingen.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

– Jeg synes det er kjempebra at matematikken er delt inn slik. Mindre klasser gjør at læreren kan hjelpe elevene mer. Jeg har hatt problemer med faget tidligere, men det ble mye enklere når jeg kom hit, sier Rebecca Knutsen.

Hun går første året på studiespesialisering ved Alta videregående, og innrømmer at nivådelingen kan føre til litt erting fra venner. Likevel er hun først og fremst glad for hjelpen hun nå får.

Amalie Strand Andersen tilhører samme nivågruppe som Knutsen.

– I en vanlig klasse, som er sammensatt av flere ulike nivå, undervises det raskere. Da kan det være vanskelig å henge med for de som ikke er så flinke, sier Amalie.

Mindre grupper

I følge elevene ved Alta Videregående er den faglige oppfølgninger bedre når de er delt inn i mindre grupper etter nivå.

Utdanningsforbundet er skeptisk

Utdanningsforbundet fraråder nivådeling i skolen. De trekker spesielt fram kapittel 9 i opplæringsloven som fastslår at elever har rett på et godt psykososialt miljø som fremmer trivsel. Forbundet mener skolesystemet bør være likt for alle.

For Utdanningsforbundet er den sosiale dimensjonen det viktigste argumentet mot nivådeling.

Mattelæreren ser resultater

– De som er sterke i matematikk får faglig utfordring. De som stiller svakere blir sett, hørt og fulgt opp i større grad enn ved felles undervisning for tilfeldige gruppesammensetninger. Utfordringen ligger ikke bare i å kunne matematikken, men også i det å tilrettelegge for de gruppene jeg til en hver tid har, sier Elin Olsen ved Alta videregående skole.

Mattetimer

Lærer Elin Olsen ser ingen grunn til å stoppe med nivådifferensiert undervisning, selv om Utdanningsforbundet og enkelte kollegaer er skeptiske.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Selv om elevene i Alta er delt inn i ulike nivå, må alle ta samme prøve på slutten av skoleåret og alle elevene følger samme læreplan.

– Om noen føler de får liten faglig utfordring, kan de velge å ta del i undervisningen på et høyere nivå, sier Elin Olsen.

Hun legger likevel ikke skjul på at ikke alle er like begeistret for undervisningsmetoden.

– Det har vært kritikk innad i lærerstaben, men ledelsen har sett at nivådelingen gir resultater. I følge undersøkelser vi har gjort, er også elevene fornøyde.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark