Som etterlatt etter 22. juli er May Tove Iversen blant dem som har fått hjelp av voldsofferkontoret.
Selv fikk hun hjelp raskt, men ser med bekymring at andre nå kan få en ventetid på opp mot to år.
– Det året du kan være sykemeldt etter en hendelse er utrolig kort tid. Da er det utrolig viktig å raskt få på plass den økonomiske biten, slik at man slipper å vente i årevis, sier Iversen.
– Kan få en vanskeligere hverdag
– Folk som allerede er i en vanskelig livssituasjon kan nok påføres ytterligere belastninger ved at de må vetnte i uforholdsmessig lang tid, sier tillitsvalgt ved Kontoret for voldsoffererstatning Svavar Bjørnson.
I tre år har Kontoret for voldsoffererstatning hatt en ekstrabevilgning for å håndtere en økt saksmengde etter 22. juli.
Men i forslaget til statsbudsjett dette tatt ut, og kontoret får dermed halvert sine budsjetter og sin bemanning.
Svavar Bjørnson, som er tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag, mener dette er problematisk.
- Les også: Frykter budsjettkutt
- Les også: Her kan de miste arbeidsplasser
– Svært vanskelig situasjon
Fortsatt har kontoret en rekke 22. juli-saker, og Bjørnson mener også budsjettene var for trange før tilleggsbevilgningen.
– I 2010 og 2011 var virksomheten i en svært vanskelig situasjon, og det er dit regjeringen igjen nå bringer oss, sier Bjørnson.
Men kritikken fra tillitsvalgte og brukere får ikke statssekretær Vidar Brein Karlsen i justisdepartementet til skifte mening.
– Vi tar ned noe av den bevilgningen, men arbeidspresset mot Kontoret for voldsoffererstatning har også avtatt. Da skal det være mulig å holde effektiv drift uten hele den ekstra og midlertidige bevilgningen, sier Karlsen.
- Les også: Rekordår for voldsoffererstatning
- Les også: 22.-juli erstatninger dobles
- Les også: Kan gå glipp av store penger