Mange av dem ble drept. De som overlevde krigen ble mistenkeliggjort. Holdt unna viktige samfunnsposisjoner. Brennmerket som kommunister.
En minnestein står under duken i Rena leir. Avdukingen på mandag er én i rekken av minner reist over partisanenes innsats de siste årene. Men denne gangen skjer det på samme sted som mange andre falne soldater – drept i tjeneste for Norge helt fram til vår tid – blir minnet.
– En minnestein for partisanene kunne ikke stått på et mer verdig sted enn i dette selskapet akkurat her på Rena, sier sjef for Forsvarets spesialkommando, oberst Lars William Lilleby.
– Dette er Forsvarets anerkjennelse av de militære kapasitetene partisanene utgjorde. De ble satt inn bak fiendtlige styrker med fallskjerm, og både kvinner og menn opererte under ekstreme forhold, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).
Det er Forsvaret selv som har tatt initiativ til minnesmerket.
Bygger identiteten til dagens spesialsoldater
– For spesialstyrkene våre er avdukingen del av et arbeid med å finne røttene sine, å bygge en identitet på den innsatsen partisanene gjorde under krigen, sier forsvarsministeren.
Minnelunden som står i Rena leir hedrer en rekke norske soldater.
Partisanene opererte helt nord i Norge under andre verdenskrig, midt iblant de tyske okkupantene. Langs kysten holdt de utkikk og rapporterte om skipstrafikken, og de deltok i kompliserte sabotasjeaksjoner.
– Han ville vært veldig glad
Men tilknytningen partisanene hadde til de væpnede styrkene på Kolahalvøya ble sett på med stor mistenksomhet etter krigen. En av dem som gjorde flere oppdrag bak fiendens linjer i Finnmark, var Trygve Eriksen. Da han døde i 1987 var han 86 år gammel.
Barnebarnet Trond Henriksen fikk høre mange historier om aksjonene bestefaren hadde vært med på.
For to år siden var han med på avdukingen av partisanenes minnesmerke i Kirkenes, noen få kilometer unna det tidligere allierte nabolandet vårt. Men avdukingen på Rena blir spesiell.
– Hadde han fått oppleve dette ville han vært veldig glad. Han var med på en rekke operasjoner, på kysten og speidet etter skip, og sabotasje mot tyske anlegg.
Både bestefar og barnebarn Henriksen kommer fra Kiberg like sør for Vardø, i bygda stilte mange til tjeneste under krigen. På minnemerket der fyller listen over døde fra den lille bygda 25 navn.
Det siste oppdraget før krigen var slutt brakte Eriksen til Vadsø.
– Sammen med Norges første kvinnelige fallskjermjeger, Dagny Sibblund, ble han sluppet ned fra fly for å klippe over telegraf- og strømlinjer. Men de ble oppdaget, og måtte gjemme seg i en myr ovenfor Vadsø. Her lå de i tre dager, mens tyskere lette etter dem med lyskastere og sporhunder, sier Trond Henriksen.
På dette tidspunktet, oktober i 1944, var frigjøringen av Øst-Finnmark akkurat kommet i gang. Sovjetiske styrker rykket inn i Sør-Varanger, og tyskerne rømte vestover.
– Etter en drøy uke kom Trygve og Dagny ned til Vadsø, og her ble de mottatt som krigshelter, sier Trond Henriksen.
– Beskrevet som landsforræder
Flere av partisanene var høyt dekorert av Sovjetunionen for innsatsen de hadde lagt ned, og betydningen de hadde hatt i kampene mot nazistene.
Men anerkjennelsen de nå får hadde de neppe klart å se for seg da de levde.
– Trygve ble satt under overvåkning av politiet og trakassert etter krigen. Å bli beskrevet som landsforræder av den politiske eliten var tungt for ham, sier Henriksen.
Forsvarsministeren mener den manglende anerkjennelsen gjør det viktig at partisanene blir innlemmet i minnelunden til de norske spesialstyrkene.
– De var offer for en trang historieskriving etter krigen, men jeg vil ikke dømme det som har skjedd i fortid. Jeg er glad for at vi evner å anerkjenne partisanene, gi dem heder og en beklagelse for måten de har vært behandlet på, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).
Mandag blir minnesteinen i Rena leir endelig avduket. Øverst på plaketten fast i steinen er et norsk flagg. Partisaner, står det. Og under der igjen: Motstandskamp og frigjøringen av Finnmark.