Økning i anløp av atomubåter til Tromsø – men befolkningen er ikke bekymret

De siste årene har en rekke ubåter lagt til kai ved Grøtsund havn i Tromsø. Anløpene har blitt møtt med demonstrasjoner, og personer som bor i nærheten har fortalt om bekymringer.

Men ifølge en fersk undersøkelse tar innbyggerne i Tromsø det hele ganske med ro.

Undersøkelsen, som er utført av InFact for NRK og avisa Nordlys, viser at hele 65 prosent av de spurte ikke bekymrer seg over ubåtaktiviteten i byen, som har pågått jevnlig siden i fjor.

Blant dem som trekker på skuldrene er Ulrik Rørvik (24).

– Personlig er ikke det noe som bekymrer meg. Jeg har et avslappet forhold til det. Men jeg kan skjønne at folk reagerer litt på det og kanskje synes det er litt «shady», sier han.

«Økningen i anløpene gjør sjansen større for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. For eksempel grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann og alvorlig reaktorhavari», heter det i en rapport Forsvaret kom med i fjor.

Men ifølge Forsvaret er samtidig en atomulykke i Tromsø et svært lite sannsynlig scenario. Mens det i 2021 bare var ett anløp, har det i 2022 vært seks atomubåter på besøk, opplyser Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NRK.

– Antallet vil variere fra år til år, opplyser kommunikasjonssjef Thomas Gjesdahl i FOH.

Politisk uenighet

Undersøkelsen viser også at bekymringene over ubåtanløpene har ganske klare politiske skillelinjer.

De mest kritiske stemmene mot ubåtenes anløp i byen har kommet fra den politiske venstresiden. Særlig partiet Rødt har tatt til orde mot at Tromsø tar imot ubåtene.

Undersøkelsen viser at det er velgerne til partiene Rødt og Sosialistisk Venstreparti som er desidert mest bekymret. Hele 55 prosent av dem som svarte at de ville ha stemt Rødt dersom det var kommunevalg i dag, svarer at ubåtene vekker bekymring.

Til sammenligning var det bare 9 prosent av dem som ville ha stemt Høyre, som svarte at de var bekymret for atomubåtenes anløp.

– Jeg opplever at det er trygt, og jeg er glad for at vi har økt beredskap i Nord-Norge med den situasjonen vi står i, sier Sebastian Henriksen, som representerer Høyre i Tromsøs kommunestyre.

Jens Ingvald Olsen i Rødt peker på at nordmenn har stor tillit til myndighetene som en forklaring, men poengterer at denne nå er på vei ned.

– Det er en strikk som ikke kan tøyes i det uendelige. Vi ser jo nå med strømkrisen at strikken er i ferd med å rakne, sier Olsen.

Han er uenig med Henriksen i at ubåtene styrker beredskapen i nord.

– Dette er noe som svekker beredskapen, det svekker den sivile beredskapen, og er med på å bygge opp den militære aktiviteten, og hever trusselbildet.

Bakgrunnen for partiets bekymringer er at ubåtanløpene skal føre til økt spenning i nord, og i verste fall at landsdelen kan bli rammet av en militær konflikt mellom Russland og Nato.

Dette sier strålevernet

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) deler Forsvarets vurdering om at en ulykke er svært usannsynlig. Samtidig kan konsekvensene dersom det skulle skje, være betydelige.

For hva ville egentlig ha skjedd dersom det oppsto en ulykke med en av de atomdrevne ubåtene i havna?

– Blir det en hendelse i Grøtsund havn, vil det først og fremst berøre mennesker innenfor en radius på to kilometer. Disse vil evakueres, sier Inger Margrethe Eikelmann i DSA.

Med en radius på to kilometer er det veldig begrenset hvor mange som vil måtte evakueres, da området ikke er tett bebygd. Tromsøya og andre tettbygde områder ligger godt utenfor.

Også dem som bor tre kilometer innenfor radiusen vil bli anmodet om å ta i bruk jodtabletter, og folk kan bli bedt om å holde seg innendørs, forteller hun.

– Dette er også et veldig effektivt tiltak, sier Eikelmann.

Men blir det en hendelse vil det sannsynligvis bli stor uro i byen, og det vil være et sterkt behov for informasjon, forteller Eikelmann.

– Alle vil føle seg berørt. Og det tenker jeg er en viktig del av den beredskapsplanen vi har også, at alle får den informasjonen de trenger for å føle seg trygge.