Finn-Erik Vinje er en forkjemper for bannskap.
Foto: Roald, Berit / NTB SCANPIX– Jeg er en venn og varm forsvarer av banning. Jeg føler meg i så måte som en språklig pyse, og misunner de som kan frese til med et skikkelig kreativt ordforråd av kraftuttrykk, sier språkprofessor Finn-Erik Vinje til NRK.
- LES OGSÅ:
Språkguru i opprør
Professor Finn-Erik Vinje var NRKs språkkonsulent i 22 år. Han blir skikkelig opprørt og engasjert når han igjen hører at Kringkastingsrådet skal behandle klager mot flere TV-program der bannskap forekommer.
Ett av disse programmene er «Ut i naturen» og programmet «Kjære søster», der to tvillingsøstre fra Nordreisa i Troms forteller om sin lidenskap for jakt. Programmet er produsert av NRK Troms, og klagen behandles i møtet torsdag.
- LES OGSÅ:
Klagerne reagerer blant annet på at det ble bannet i et program som mange barn så på.
22 år gamle Johanne og Kristine Thybo Hansen fra Nordreisa skapte heftige debatter i media etter at «Kjære søster» ble sendt.
Spesielt de to jentenes saftige språkbruk ble mye kommentert, det samme ble deres våpenhåndtering.
– Moraltantene må ikke få bestemme
– Jeg blir så opprørt av disse moral-tantene som mener at all språkbruk skal ligge i midtleiet av norsk saksprosa, sier Vinje.
På telefon fra Oslo berømmer han nordnorsk bannskap og plasserer den i eliteserien språkmessig. Han mener det er småborgerlig å klage inn bannskap.
– Hvorfor ikke godta bannskap og eder? De gode bannerne fortjener ros og hyllest, sier Vinje.
- LES OGSÅ:
Bortkastet tid
I sin lange tid som språkkonsulent var Vinje med på å behandle mange titalls klager på språkbruken og særlig bannskap i radio- og TV-programmer.
– Helt bortkastet å bruke tid på slikt. Bannskapen har alltid eksistert og er kommet for å bli. Den beriker språket, mener Vinje, og legger til.
– Jeg blir forbannet når jeg hører at folk fortsatt får seg til seriøst å klage på frodig og frisk språkbruk.
Tore Skoglund hadde mange gjester i «Du skal høre mye»-serien.
Foto: NRK / NRK«Rorbua-Skoglund» samtykker
Journalist Tore Skoglund så det omdiskuterte programmet «Kjære søster», og synes jentene var herlige å høre på.
– De var frodige og ekte i språket, slik jeg også kjenner ekte nordlendinger, sier Skoglund til NRK.
Skoglund og hans «Du skal høre mye»-sendinger i NRK var også gjenstand for oppmerksomhet på grunn av språkbruken og påstått bannskap.
– Det var en voldsom ståhei da programserien startet i 1987. Aftenpostens anmelder mente det måtte stoppes etter ett program. Det ble til slutt 250 programmer i serien som gikk på NRK over tjue år.
Kritikken stilnet
Selv om det kom klagebrev, både til NRK-ledelsen og redaksjonen, ble de aldri behandlet i Kringkastingsrådet.
– Jeg minnes en samtale med daværende leder i Kringkastingsrådet, Tromsø-mannen Ole Danbolt Mjøs. KrF-mannen etterlyste mer trøkk i språkbruken fra Rorbua.
Det var også en tendens i kritikken, at det var utflyttede nordlendinger som reagerte.
– De mente vi skjemte bort landsdelen med grovkornet språkbruk. Sannheten er at vi sjelden og aldri hadde bannskap i historiene vi serverte. Derfor husker jeg helst de som kalte programmene våre for en livsforlenger, humrer Skoglund.
