En oversikt NRK har fått tilgang til viser at kun 13 personer har søkt asyl på Storskog i tidsrommet 2016–2020.
Likevel åpner Utlendingsdirektoratet (UDI) denne uka et helt nytt asylmottak i grensekommunen Sør-Varanger.
Det nye mottaket skal ha plass til 150 personer, og vil koste rundt 15 millioner kroner årlig å drifte. 15 av plassene er satt av til å ta imot sporadiske ankomster over Storskog.
Ola Valen, oppstartsleder i HERO AS, har de siste dagene klargjort asylmottaket i Sør-Varanger.
Foto: Kristin Humstad / NRKBlir en del av nasjonal beredskap
Ifølge UDI skal mottaket inngå i Norges beredskapsplan for å unngå at asylkrisa fra 2015 gjentar seg. Men det er lite sannsynlig at noe sånt vil skje med det første, ifølge dem.
– UDI har ingen indikasjon nå på at noe lignende vil skje på den norsk-russiske grensen som i 2015. Samtidig er det klokt å være forberedt for at det uventede kan skje, skriver UDIs presserådgiver Thomas Theis-Haugan i en e-post til NRK.
At det pågår en asylkrise på grensa mellom Polen og Hviterussland, vekker heller ikke bekymring hos UDI.
Bildene fra den norsk-russiske grensa gikk i år 2015 verden rundt. Flere tusen asylsøkere ankom Storskog på sykkel.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRKTror Norge har lært av asylkrisa
Situasjonen i dag er som før asylkrisa i år 2015. I mange år kom det knapt asylsøkere over grensa i nord.
Årlig kunne man telle antallet på en hånd.
Men i 2015 ble Europa og Norge satt på prøve.
I nord kom 5465 asylsøkere syklende over Storskog. Norge var lite forberedt på det som skulle skje.
Politiets grensekontroll var på bristepunktet og Sør-Varanger kommune var under et hardt press.
For å redusere antall asylankomster, la regjeringen fram en ny instruks om at asylsøknader fra personer som kom til Norge etter å ha hatt opphold i Russland, ikke skulle realitetsbehandles.
Både UDI og Politiets Utlendingsenhet presset på for å få fjernet Storskoginstruksen på grunn av Russlands manglende vilje til å ta tilbake asylsøkere.
Den 30. november 2016 snudde regjeringen, og personer som kom fra Russland til Storskog fikk asylsøknadene sine behandlet i Norge.
Ordføreren i Sør-Varanger tror asylmottaket som nå etableres er et resultat av lærdom man gjorde etter det som skjedde for seks år siden.
– Jeg mener Sør-Varanger kommune lærte masse av det, og jeg håper at også staten Norge lærte noe av det. Og det tror dem har gjort, for jeg tror ikke asylmottaket man oppretter her hadde kommet hvis man ikke hadde opplevd krisa i 2015, sier Lena Norum Bergeng.
Bildene fra asylkrisa i Øst-Europa vekker minner til det som skjedde i hennes egen kommune, men Lena Norum Bergeng er ikke redd for at det samme skal skje igjen her i nord.
– Jeg håper det går bra med alle der, og at man finner en løsning på det, sier hun.
Lena Norum Bergeng er ordfører i Sør-Varanger. Hun tror asylmottaket i kommunen er et resultat av det som skjedde på russergrensa for seks år siden.
Foto: Kristina Kalinina / NRK
