– Tunnelen er en flaskehals for oss

– Det er blitt et tema her at vi må tenke på hvor folk kommer fra når vi ansetter dem, sier daglig leder på Haplast, Geir Hamnvik.

Taper en million hver dag

Årsaken er at de får produksjonsstans hver dag tunnelen er stengt fordi folk ikke kommer seg på jobb, en stans som gir et tap på om lag en million kroner daglig for bedriftene tilsammen.

• Les også: Bedrifter tapar stort på stengt veg

Furuflaten er kjent som industribygda i Troms. De seks-sju bedriftene på stedet omsetter årlig for om lag 300 millioner kroner. Den lille bygda med om lag 300 innbyggere er svært viktig for Lyngen kommune.

Men problemene for bedriftene tårner seg opp når veien under Pollfjellet blir stengt.

Her ble det for tretti år siden bygd en tunnel som skulle gjøre veien under det 1200 meter høye Pollfjellet sikker. Problemet er bare at tunnelen er for kort, noe bygdefolket har påpekt hele tiden. Det er rasfare over den ene utgangen.

Derfor ble tunnelen forlenget for noen år siden, men også forlengelsen var for kort. Etter at det er gått ras over tunnelåpningen et par ganger, er veivesenet blitt mer påpasselig og det fører til at veien ofte er stengt på grunn av rasfare.

• Les også: Furuflaten i Lyngen isolert på grunn av at vegen er stengt

Mange ansatte fra andre siden

Totalt jobber rundt 30-40 personer som bor nord for tunnelen, på Furuflaten og blir rammet av stengt vei. Men også mange som bor på Furuflaten jobber i Lyngseidet-område og blir rammet av det samme.

Plastrørprodusenten Haplast har 16 av 24 ansatte som bor på andre siden av tunnelen. Med døgnkontinuerlig produksjon over tre skift er de avhengig av folk kommer seg på jobb.

– En stengt tunnel gir store konsekvenser for bedriften. Når den stenges stopper all produksjon, vi taper omlag en halv million kroner i døgnet og kan ikke starte før vi er sikker på at tunnelen åpner igjen fordi kostnadene er så store, sier daglig leder Geir Hamnvik.

• Les også: Stein og metall for millioner

– Panikk når varsel om stenging kommer

Også Ecotech, som produserer forbrenningstoaletter, har tolv ansatte er fra den andre siden av tunnelen og taper penger.

Men for arbeiderne får det også private konsekvenser når varslet om at tunnelen skal stenge kommer, forteller Kåre Hansen. Varsel om stenging kommer ofte med kort varsel, slik at ingen får tid å planlegge noe.

– Da er det jo full panikk, da må alle pakke sammen i full fart for å rekke å komme seg hjem før tunnelen stenges, sier han

For han er problemet ekstra stort fordi samboeren to dager i uka jobber i Storfjord og dermed også er avhengig av åpen vei fordi tunnelen for å komme seg hjem til sønnen som går på skolen på Lyngseidet.

– De dagene vi begge er på denne siden av tunnelen og det er fare for at den skal bli stengt, blir det ekstra stressende. Da må man be om hjelp fra venner og slekt og få hjelp, sier han.

Stenges med altfor kort varsel

Hansen mener tunnelen stenges med altfor kort varsel.

I Lyngen mener mange at veien stenges for ofte, også når rasfaren ikke er så stor.

En av dem er Tommy Osvaldsen. Han har jobbet siden 1993 og mener at veien stenges mye oftere enn før.

– I min verden er det større fare for at jeg for en stein i ruta inne i tunnelen enn at det skal gå ras, sier han.

Også Hamnvik er kritisk til at Statens veivesen stenger med svært kort varsel. Han ønsker et bedre system for når veien skal stenge og for når de varsles. Det vil gjøre det enklere for industrien å planlegge produksjonen, mener han.

Gruer seg til vinteren

Ordfører Sølvi Jensen sier de gruer seg hver vinter før skredfaren starter for alvor.

Hun er kritisk til at tunnelen, som ble bygget for tretti år siden og så forlenget sist på 90-tallet, fortsatt utgjøre en fare.

– Den skulle verne mot snøskred, og nå må vi stenge fordi det går snøskred, det er et stort paradoks, sier hun.

Hun mener tunnelen må forlenges så snart som mulig. Men det kommer til å ta år før det er på plass. I mellomtiden jobber kommunen med en løsning så en båt kan frakte folk forbi det rasfarlige fjellet.