Hun er overhodet ikke overrasket over at det ble brudd i forhandlingene fredag.
– Det lå i kortene at det gikk den veien. Når to parter skal sette seg ned og diskutere ømtålige lokalitetsspørsmål etter at de er blitt tvangssammenslått og begge partene egentlig ikke ønsker å lage felles prosjekt, så er det ikke uventet, sier Jensen.
Burde startet i den andre enden
Jensen mener forhandlingene burde begynt i en helt annen ende.
– Man kunne spurt seg selv og de andre: Hva kan vi gjøre i lag, man kunne prøvd å definere et fellesprosjekt. Hva er den nye fylkeskommunen, skal den bare være det gamle, men større med begrensede oppgaver eller skal vi definere det som en ny, interessant og viktig nordområderegion? Akkurat de spørsmålene har jo vært veldig lite framme, sier hun.
Nå frykter hun at man har ødelagt klimaet for forhandlinger for lang tid fremover. Hun mener også at signalene fra sentralt hold om hva reformen skulle være har vært for utydelige.
– Når man har bestemt at de nordligste fylkene skal slå seg sammen og bestemt hvor fylkesmannen skal være, så syns jeg det er nesten dårlig gjort mot fylkeskommunene at de skal bestemme siste del av den reformen. Man kunne overlatt til fylkeskommunene å avgjøre det lokale handlingsrommet, og la de slippe lokaliseringsdebatten som kommer til å ødelegge klimaet for lang tid.
– Har lokaliseringsdebatten ødelagt hele forhandlingsgrunnlaget?
– Det er det vanskeligste man kan gå i gang med, det skaper en uheldig splid.
Det startet i en optimistisk tone i november mellom fylkesordfører i Finnmark Ragnhild Vassvik og fylkesrådsleder i Troms Willy Ørnebakk.
Foto: Lars Egil Mogård / NRKHar savnet en megler
Jensen syns også det er rart ikke en megler eller en moderator er koblet på i forhandlingene når man så at partene i møte etter møte bare grov seg mer og mer ned i sine grøfter.
–Det burde vært med en tredjepart som kunne ha satt de på et konstruktivt spor.
Jensen har hele tiden vært positiv til regionreformen og kommunereformen, og det er hun fortsatt til tross for sammenbruddet.
– Jeg tror man må ha organisasjoner som står til de utfordringer og muligheter vi har, for at lokaldemokratiet kan utvikle seg videre må man ha interessant oppgaver og handlingsrom som er større enn de fleste kommuner har i dag.
Nå må prosessen inn i et annet spor.
– For eksempel hva kan være fornuftige oppgaver som gjør det mer interessant å være fylkespolitiker, å sette sitt preg på landsdelen.
