– Kvinner fra rusmiljøet trenger et trygt sted å dra til

Da Nina Benjaminsen gikk i behandling for å bli rusfri, savnet hun muligheten til å kunne åpne seg og snakke med andre kvinner i samme situasjon. Ikke bare andre kvinner, men bare kvinner, i rene kvinnegrupper.

– Har man vært utsatt for vold, mishandling eller voldtekt, er det være veldig vanskelig å snakke om dette. Spesielt i en gruppe med et helt klart overtall av menn, sier hun.

Og Benjaminsen har forskningen på sin side: Kvinner får bedre behandling for rus i rene kvinnegrupper.

Likevel er det vanligst med terapigrupper med både kvinner og menn til stede i Norge.

I dag er Benjaminsen rusfri og ansatt i RIO- en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. Benjaminsen er også prosjektleder for Kafé Nordlys på hjemstedet sitt i Nordreisa i Troms.

Kaféen tilbyr folk med utfordringer knyttet til rus og psykiske vansker, og alle andre, et sted å møtes. Det er her Benjaminsen skal starte aktivitets- og samtalegrupper kun for kvinner. Foreløpig blir det en gang i uken.

– Vi ønsker å skape et trygt rom for kvinner, sier Benjaminsen.

Mindretall av kvinner på rusklinikkene

Kari Lossius er psykolog og jobber med rusproblematikk. Hun mener rusbehandling for kvinner burde prioriteres høyere i den norske rusbehandlingen.

– Leser man forskning der de ser på effekten av rusbehandling for kvinner, finnes det ikke én artikkel som sier at det er bedre å blande kjønnene, sier Lossius.

I dag er det 70 prosent menn og 30 prosent kvinner blant pasientene som får offentlig behandling for rus. Lossius tror flere kvinner ville søkt om behandling dersom den var mer tilrettelagt for dem.

– For å få flere kvinner i behandling, må de ulike klinikkene tilby bedre behandling for kvinner, sier Lossius.

Hun mener også at det er større sjanse for at rusavhengige kvinner faktisk fullfører behandlingen dersom de får en mer tilpasset behandling.

Stiftelsen Kvinnekollektivet Arken tilbyr nettopp dette. De er en privatklinikk kun for kvinner.

– Vi skjønte at det var et behov for en egen enhet for kvinner der de kunne være sammen og skape trygge relasjoner, sier Reidun Wilhelmsen, daglig leder for Arken Kvinnekollektivet.

Wilhelmsen og Lossius sine erfaringer er at menn lettere godtar at de har et problem med rus enn kvinner.

Kvinner kan ofte definere et begynnende rusproblem som en psykisk lidelse. Dette er også en av årsakene til at kvinner ofte ikke søker behandling.

Gir et håp for kvinner i rusmiljøet

Etter at Nina Benjaminsen var ferdig på rehabilitering, begynte hun å jobbe som erfaringskonsulent ved rusklinikken der hun hadde vært i behandling.

Allerede da etterlyste hun samtalegrupper fordelt mellom kjønnene.

– Dessverre tror jeg at mange av klinikkene står litt fast i gammelt behandlingsmønster, spesielt her i nord, sier Benjaminsen.

Det er ikke bare Kafé Nordlys som ser behovet for aktivitets- og samtalegrupper kun for kvinner.

Siv Elin Reitan jobber for RIO og Marborg, en brukerorganisasjon for rusavhengige i Narvik. Her har hun allerede etablert egne kvinnegrupper ved Kafé Exit.

– Det er mange som deltar i disse gruppene. Flere rusfrie kaféer i nord ønsker nå å gi det samme tilbudet, sier Reitan.

Kari Lossius mener kvinnegruppene som nå blir lagd, er nettopp det kvinner fra rusmiljøet trenger.

– Vi vet jo ikke om det vil få flere kvinner til å søke rusbehandling, men det er veldig viktig uansett. Vi trenger folk som har vært gjennom rusavhengighet selv, som kan gi håp til andre, sier Lossius.

Nasjonale anbefalinger

Statssekretær i helse og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, skriver i en e-post til NRK at norske behandlingssteder blir anbefalt å legge til rette for at kvinner og menn får tilbud om kjønnsdelte aktiviteter.

– Det betyr ikke at kvinner og menn nødvendigvis bør ha adskilte institusjonelle tilbud, men dette kan foregå innenfor institusjonene, skriver Erlandsen.

Nå håper Nina Benjaminsen at de offentlige klinikkene tar tak og bedrer tilbudet for kvinner.

– Jeg tror behandling blir bedre om kvinnerettet behandling gjennomføres. Det er noe de offentlige rusklinikkene burde vurdere, i hvert fall, sier Benjaminsen.

Les også:

• Flere barn lever med vold og rus i pandemien – barnevernet må bryte loven
• Fangar opp færre gravide med rusproblem – no gruar dei seg til sommaren