Området sør i Barentshavet som skal utredes for petroleumsvirksomhet har sårbar natur og tidvis vanskelige naturforhold.
Derfor må det en grundig vurdering til før leteboring kan starte mener direktoratet.
– I de kystnære områdene er det kort avstand og drivtid fra et eventuelt oljeutslipp til sårbare miljøressurser, sier Ellen Hambro, direktør for Klif i en pressemelding.
- LES OGSÅ:
Vanskelige forhold for beredskap
Videre sier hun at det i de nordlige delene er lang vei å frakte oljevernutstyr og tidvis vanskelige værforhold.
– Her kan også olje fraktes mot iskanten, sier Hambro.
- LES:
- LES MER:
Det er det tidligere omstridte området mellom Russland og Norge, vest for avgrensningslinjen som skal utredes med tanke på framtidig olje- og gassvirksomhet.
Arealet omfatter ca. 44 000 kvadratkilometer åpent hav.
Krever vurdering av miljøet
Norges avtale med Russland om området i Barentshavet og Polhavet trådte i kraft i fjor, og nå har olje- og energidepartementet sendt forslag til program for konsekvensutredning for området på høring.
Klima- og forurensingsdirektoratet er opptatt av det er en tilfredsstillende beredskap mot akutt forurensning hvis området åpnes for leteboring.
– Det er viktig å få modellert oljedriften og vurdere konsekvenser for fisk, sjøfugl og strand for flere relevante scenarioer, skriver de i en pressemelding.
- LES OGSÅ:
Utslipp av klimagasser
Direktoratet mener at en konsekvensutredning også bør redegjøre for hvordan en åpning av området vil påvirke Norges utslipp av klimagasser.
– Den bør dessuten beskrive konsekvenser av utslipp av partikler og svart sot som oppstår ved avbrenning av olje og gass, skriver de.
En beslutning om å starte en åpningsprosess i dag vil i følge olje- og energidepartementet kunne medføre oppstart av produksjon i 2025 eller senere.