– Asylsøkere i Norge er i en håpløs økonomisk situasjon

– Jeg syns det er urettferdig, og jeg skjønner det ikke. Hvorfor vil regjeringen gjøre det vanskeligere for oss å bli en del av samfunnet? spør Mohammed Hirsi (24).

Han sitter på en kafé i Tromsø sammen med Mohammed Sala (64). De bor midlertidig på Skibotn asylmottak i Troms, mens de venter på bolig.

– Med så lite i måneden, klarer jeg ikke å spare noe, alt går til mat og det mest nødvendige. Det er ikke alltid det rekker til det, en gang, sier Hirsi.

De drømmer begge om en jobb, og Sala ser ikke alderen som noen hindring. Han vil gjerne jobbe, få seg et hjem og forsørge seg selv. Han ser drømmende ut av vinduet, ser på bussen som kjører forbi.

– Kanskje kan jeg bli en sjåfør, for buss eller taxi? Undrer han. I hjemlandet Somalia hadde han en stor hage der han dyrket grønnsaker, og en butikk han solgte de i. Selv om han helst vil jobbe i en butikk, er han ikke så kravstor. Han vil bare ha noe å gjøre.

Regjeringen kuttet basisutbetalingen til asylsøkere på mottak som har fått oppholdstillatelse med 10 prosent i januar i år. En enslig asylsøker får nå 2920 kroner i måneden. Det skal dekke mat, kommunikasjon, klær, legebesøk og reise. Det de får fra staten er rommet på mottaket i Skibotn, skolebøker og dekt større regninger til sykehus.

- De er i en håpløs situasjon

Mottaksleder ved Skibotn mottak, Wiggo Hansen, reagerer kraftig på kuttet i basisutbetalingen til enslige asylsøkere.

– De er i en håpløs økonomisk situasjon. Regjeringen er bra kreativ når de finner ut at den gruppen som tåler et kutt på ti prosent er asylsøkere, sier Hansen.

Han mener oppfatningen om at asylsøkere får mye gratis, er feil.

Basisutbetalingen strekker til det mest nødvendige. Men det kommer høye gebyrer for å få lov til å søke om for eksempel reisebevis og videre oppholdstillatelse i tillegg, sier mottakslederen.

– Det er snakk om ganske store utgifter for enkelte, og de pengene må de låne fra venner, bekjente og fjerne slektninger i Norge. De er god til å hjelpe hverandre, men samtidig stifter de gjeld, sier Hansen.

Han mener at å starte livet i Norge med stor gjeld ikke er særlig bra for integreringen i det norske samfunnet.

– Dette er absolutt utgifter som den norske stat burde betalt så dem har en mulighet til å komme seg økonomisk. De som låner bort kommer seg heller aldri opp på et forsvarlig nivå, så dette er en dårlig utvikling, mener Hansen.

Flyktet fra krigsherjet land

Hirsi forteller om livet på mottak. Han trives, og har gode venner rundt seg. Han omtaler de andre beboerne som brødre og søstre, selv om mange kommer fra helt andre land og verdensdeler enn han selv.

Han kom til Skibotn i 2013. Han forteller at myndighetene i Somalia ville sende han ut i krig. Så han flyktet, fra kona, fra slekt og venner.

I Norge lærer han seg norsk, spiller litt fotball med de andre på mottaket, drar i svømmehallen noen ganger. Han skulle ønske han hadde flere timer med skole, han liker å lære nye ting.

– Som oftest er det bare norskopplæring to timer om dagen, men av og til blir det fire eller seks. Da er det gøy. Jeg vet jeg må lære meg norsk for å kunne studere, og for å få meg en jobb, sier han.

– Hun venter på meg

Hirsi ønsker å få seg en jobb slik at han har råd til å hente hjem kona til Norge, men han syns det er vanskelig. Regjeringen har økt gebyret for å få lov til å søke om familiegjenforening. De har også i nåværende statsbudsjett fjernet muligheten for familiemedlemmer til asylsøkere til å få dekt reisen til Norge.

Og å reise fra Afrika koster nesten 40-50.000 kroner, sier han.

Hirsi skjønner ikke hvorfor reglene plutselig ble endret. Han forteller at han har jevnlig kontakt med kona, at hun ofte spør når hun får lov til å komme, om å få komme bort fra det konfliktfylte landet. Han forsøker å forklare, at han ikke har råd, at prisene har steget og at utbetalingen har minket.

– Hun sier hun forstår, at hun venter på meg. Men det er tungt, for oss begge, sier han.

• Les også: – Det flyktningene virkelig trenger, er å bli kjent med deg

– De behandles som dyr

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV), reagerer kraftig på regjeringens asylpolitikk. Han mener kuttet i basisutbetalingen, samtidig som de har hevet gebyret for familiegjenforening, viser at Regjeringen behandler folk som dyr.

– Den måten å behandle de som er her og som er i en vanskelig situasjon på, det er en dramatisk begrensning av livet til disse menneskene. De behandler de ikke som medmennesker, men som dyr, sier Fylkesnes.

Han mener justisminister Anders Anundsen (Frp) gjør alt han kan for å gjøre livet på flukt vanskelig.

– Det kommer bare til å fortsette og fortsette til Frp er ute av regjering. Jeg syns det er en skammelig behandling av folk i en vanskelig situasjon, personer som i utgangspunktet har lite å rutte med, sier Fylkesnes.

– De er i en fase i livet der de prøver å etablere seg, og å gjøre det vanskelig for disse menneskene, det er helt hjerterått.

Fylkesnes fastslår at han skal følge opp dette på Stortinget så raskt som mulig, og mener asylpolitikken må opp til debatt raskt.

– Den var for høy

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Jøran Kallmyr (Frp), sier det var riktig å sette ned basisutbetalingen til asylsøkerne.

– Vi mener den i utgangspunktet var for høy. De får dekt det meste av utgifter, og det er ikke slik at vi mener asylsøkerne skal ha mye penger ut over det, sier Kallmyr.

Han henviser til at beboerne får dekt større utgifter til lege, tannlege og skolebøker. Han mener asylsøkere må betale gebyr på lik linje med andre nordmenn, som tilsvarer utgiften det koster å behandle søknadene. Egentlig kunne gebyrene vært mye høyere, sier han.

Kallmyr mener også det er på sin plass at asylsøkerne selv må betale for utgiftene for å få resten av familien til Norge.

– Det er ingen offentlig oppgave å betale for familiegjenforening, det er helt frivillig å søke om det. Da bør også hver enkelt utlending dekke det selv, sier han.

• Les også: – Vi har alle sett bildet av gutten som druknet. Jeg måtte bare hjelpe

Det beste med Norge

En gang i måneden får beboerne tilbud om å reise med buss inn til Tromsø. De fleste reiser, det er ikke så mye som skjer i Skibotn. Det er heller ikke så mange muligheter for å handle mat.

– Vi drar inn til byen for å få se noe nytt, og for å handle på de internasjonale butikkene. Her får vi mat som vi er vant med i hjemlandet, som ris, kylling, ulike krydder. Og tomat på boks, sier Sala.

Hirsi og Sala har forflyttet seg til Alanya. De går mellom hyllene. Sala kom til Skibotn i 2011, snakker noe norsk, forklarer om ulike produkter på tre språk.

– Det beste med Norge er maten. Det er veldig god mat her, både norsk og annen internasjonal mat. Her møtes forskjellige matkulturer, forklarer Sala, og går videre mellom reolene. Både han og Hirsi ser nøye på prisene, velger stort sett det rimeligste.

Et godt liv

– Hva betyr penger for dere?

De ser på hverandre. Hirsi forteller at penger, det betyr et godt liv. En sikkerhet, det betyr at han kan få være sammen med kona, starte en familie her i Norge. At han kan dra på kino, få seg en utdanning, gjøre ting som andre på hans alder gjør.

Sala er enig, det betyr et godt liv. For han betyr det å kunne være sosial, å kunne jobbe, å bli integrert i samfunnet.

– Vi lærer norsk på mottaket, men jeg tror det blir lettere når vi kommer til en kommune. Når vi får naboer, venner, kolleger. Det er tungt å bo på mottak, selv om vi har det veldig fint her. Man blir litt gal i hodet av det, å bare vente, hele tiden, sier Sala.

Takknemlig, men vanskelig

Hirsi sier han gjerne vil reise ned til hjemlandet sitt på besøk, for å holde rundt kona igjen. Og for å se familien, for det er ensomt på mottak. Med hjertet vil han, sier han, men hodet vet at det er for farlig, og lommeboken forteller han at det kan bli lenge til han ser venner og familie igjen.

– Jeg synes det er vanskelig. Jeg er veldig glad for at vi får penger til mat, og at vi får være her. Men vi får 300 kroner mindre nå, og det er mye når vi i utgangspunktet har lite. Det er bare så vidt at det strekker til, sier Hirsi.