9 fakta om fabelaktige elvemuslinger

– Elvemuslingene er fantastiske musling som vi har i elvene våre, sier Paul Eric Aspholm.

Han jobber på forskningsstasjonen på Svanhovd i Finnmark og forsker blant annet på elvemuslinger i Pasvik.

Her er ni ting du kanskje ikke visste om elvemuslingene.

1. De kan bli veldig, veldig gamle

– Det er mange elvemuslinger som har levd lenge før Norge ble Norge i 1814, forklarer Aspholm.

Noen av muslingene i elvene våre kan nemlig bli opp mot 300 år, men hvordan vet man egentlig hvor gamle de er?

– Du leser alderen i skallet - akkurat som du leser årringer i trærne, sier forskeren.

2. De blir eldst i nord

Selv om Norge generelt har mange gamle muslinger i elvene sine, så blir ikke muslingene sør i landet fult så gamle som de i nord.

– I Trøndelag er det store bestander, i Nordland har vi kanskje de aller fleste bestander våre og den største bestanden er i Numedalslågen utenfor Larvik, sier Aspholm.

3. De er historiefortellere

Siden elvemuslingene lever i flere hundre år, kan de fortelle oss hva som har skjedd i elva gjennom historien. Siden du kan lese alderen i skallet på muslingen, kan du gå bakover i tid å se hva som har skjedd.

– Det forteller hvor mye vekst de har hatt, hvor gode forhold det har vært i elva og forurensingen til en viss grad også, sier Aspholm.

Du kan til og med lese klima ved hjelp av muslingene. Veksten i de ulike årringene forteller hvor god temperaturen har vært i elva og hvor mye mat det har vært der.

4. De er ikke farlige

De ser kanskje ikke så snille ut, men elvemuslingene er absolutt ikke farlige. De er faktisk ganske hjelpsomme vesen.

5. De er viktige for elvas helse

Elvemuslingene er svært viktige for elvas helse.

– Den renser 50 liter med vann i døgnet. Og virkelig store muslinger kan rense enda mer vann, sier Aspholm.

Og 50 liter vann i døgnet blir ganske mye når du har titusen, hundre tusen eller en million muslinger i elva.

– Den tar ut organisk materiale som flyter i vannet, altså rester av planter og sånt. Det blir så samlet av muslingen og puttet nedi bakken som et slags slim, eller falsk bæsj som vi kaller det.

6. De er fredet

Elvemuslingene ble totalfredet i Norge i 1993. Internasjonalt er den nemlig en veldig viktig indikatorart da den indikerer kvaliteten på miljøet.

– Det er et taust vitne om det som har skjedd i elva. Det vi forsøker nå, forskere i både Norge og Europa, er å forstå språket til muslingen, forklarer forskeren i Pasvik.

7. De er helt avhengige av ørret og laks

Elvemuslingene har livsløp sammen med ørret og laks.

– Den er helt avhengig av ørreten og laksen, men laksen og ørreten får også gevinster ved at vi har elvemusling.

Pappa-muslingen slipper ut spermiene sine på sommeren og befrukter eggene som er inni hunnene – og da utvikler eggene seg på gjellene til mamma-muslingen.

– På høsten slipper hun larvene sine ut i vannet. Da må de finne et vertsfisk, en ørret eller en liten lakseunge, og så sette seg fast på gjellen til fisken.

Og der utvikler larven seg til en fullkommen musling.

8. De produserer faktisk perler

... men det er bare én av tusen muslinger som har perler.

– Og én av tusen perler som er perfekte. Du må ha noen tusen muslinger før du kan tenke på å finne noen fine perler, for å si det sånn, forklarer Aspholm.

9. De holder på å forgubbes

Vi har snart 600 bestander av elvemuslinger i Norge og nesten 200 millioner muslinger.

– Tross dette er det kun i en tredjedel av disse elvene vi har rekruttering. Så muslingene holder på å forgubbes i veldig mange elver. Det er et kjempeproblem både i Norge og resten av Europa.

Mye av dette er knyttet til forurensing og klimaendringer, legger Aspholm til.