Vil gi barna språk til å varsle om overgrep: – Du skal si nei når du ikke vil

Kroppsregel 1:

«Du bestemmer over din kropp. Tissen, rumpa og puppene er dine private deler. Du skal si nei når du ikke vil.»

Så enkelt, men likevel så vanskelig. For å forebygge vold og overgrep mot barn skal alle barnehager snakke om det med barna. Jill-Heidi Antonsen oppdaga at det ikke var så enkelt.

– Jeg manglet ord. Jeg visste ikke hva jeg skulle si og hvordan. Jeg var redd for å si for mye, men det endte med at jeg sa for lite.

Kjønnsløse strekfigurer

Det hun først synes var en god samtale med de minste ble erkjennelsen av at hun manglet verktøy for å ta opp det virkelig vanskelige.

– Det vi hadde gjort var å tegne en strekfigur uten kjønn, uten tiss, uten tisselur. Det var tabu. Det var det jeg hadde fortalt ungene. At vi i barnehagen ikke snakker om det som er nede på kroppen.

Gjennom en masteroppgave tok Jill-Heidi fatt på de vanskelige samtalene. Og på barnehuset i Tromsø og Kristiansand fant hun kroppsregler som brukes for å snakke med barn om vold og overgrep.

Mest vanskelig for voksne

– De handler om hvordan man med et enkelt språk kan ha samtaler med barn om kropp, seksualitet, private områder på kroppen og hva voksne har lov til å gjøre og ikke gjøre, sier Venke Giske, seniorrådgiver ved Statens barnehus i Tromsø.

Kroppsreglene ble illustrert, og resultatet er samtalekort som lettere skal sette i gang den vanskelige samtalen mellom voksne og barn. Det ble godt tatt imot sier Jill-Heidi.

– En dag snakka vi om private kroppsdeler, rumpa, tissen og puppene. Barna reagerte med spontan sang; "rumpa mi, du er så glad i rumpa mi". For dem er det ikke så vanskelig å snakke om. Det er vi voksne som synes det er flaut og farlig.

Samtalekortene skal gjøres tilgjengelig for alle gjennom landets barnehus. Styrer i Tusseladden friluftsbarnehage, Trine Danielsen Kielland tror det vil hjelpe mange.

Ingen garanti mot overgrep

– De voksne gir uttrykk for at det er lettere å ta den samtalen. At de fikk noen lettere begreper ved hjelp av kortene. Og ungene er interesserte og synes det er spennende.

Etter flere saker om overgrep i barnehager har mange gjort tiltak for å hindre dette, som for eksempel mer åpne barnehager med vinduer mellom rom. Kielland mener samtalekortene kan være viktig i det forebyggende arbeidet.

– Vi kan dessverre ikke garantere at ting kan skje uten at noen skulle se det. Så vi tror også at ungene må gjøres sterkere. Det handler om å gjøre de i stand til å stole på seg selv og si fra når det blir gjort noe mot dem som de ikke ønsker, sier hun.