Store penger i oppdrett – men kommunene tjener lite

– Her er en frakk du kan ta på deg.

Håvard Høgstad rekker meg en blå plastfrakk. Hygienekravene er store før man får gå inn i slakteriet til Arnøy laks. Blå plastposer må trekkes over skoene, her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Det bråker godt allerede før vi er inne i slaktehallen i slakteriet her i Lauksundskaret på Arnøya. Her inne slaktes det for fullt. På slaktelinja, som er en gedigen jernkonstruksjon, står en arbeider kledt i oransje oljehyre, dette er fuktig arbeid.

– Her inne avliver vi fisken, sløyer og vasker den og gjør den klar for pakking, sier daglig leder Håvard Høgstad.

Hver dag slaktes mellom 12 og 20 000 laks i anlegget, litt avhengig av størrelse. Det gir omtrent 60 tonn sløyd fisk, som så settes på trailer og sendes til Europa, Danmark, Finland og Polen er det viktigste kundene. I 2015 omsatte bedriften for 180 millioner kroner og har 45 ansatte.

Etter tidligere turbulente tider med konkurser og innfryste lakseberg på grunn av dårlig etterspørsel, går oppdrettsnæringen nå så det suser. Høye laksepriser er den viktigste årsaken. Selskapene omsetter for milliarder og har store overskudd. De 17 selskapene som driver i Troms tjente til sammen over to milliarder i 2014, og det uten overskuddet til Marine Harvest som alene var på 2,8 milliarder på landsbasis. Fra året før økte omsetningen med nesten 14 prosent, og altså overskuddene enda mer.

Arnøy laks bygde nytt slakteri som ble tatt i bruk i 2011 og siden 2010 har omsetningen økt fra rundt 90 millioner, altså en fordobling på fem år.

– 2014 var imidlertid er svakt år produksjonsmessig, sier Høgstad.

Da gikk omsetningen noe ned fra året før.

Viktig for Skjervøy kommune

Arnøy laks er svært viktig for Skjervøy kommune og ikke minst for Arnøya, med sine 250 innbyggere. På øya er det ikke mange private arbeidsplasser, men i Årviksand finnes et fiskebruk der de tar imot hvitfisk fra kystflåten.

Skjervøy kommune har i dag flest oppdrettskonsesjoner i Troms. I henhold til Fiskeridirektoratets kartverk er det nå 15 anlegg i kommunen. I tillegg til Arnøy laks har også Lerøy Aurora, et selskap i det store Lerøy-konsernet, siden 2006 slakteri som ligger på tettstedet Skjervøy. Dessuten har flere andre selskaper oppdrettsanlegg.

– Havbruksnæringen har stor betydning for vekst og utvikling i Skjervøy og antall arbeidsplasser har økt betydelig de siste årene, sier ordfører Ørjan Albrigtsen.

Men ikke bare gir det skatteinntekter, det gir også store ringvirkninger.

I følge ordføreren skal kommunen lage en oversikt over ringvirkningene fra havbruksnæringen, men denne er ikke ferdig ennå. Men ordføreren skriver i en e-post:

«De to største aktørene i kommunen har kjøpt varer og tjenester i Skjervøy for ca. 45 millioner og totalt for Nord-Troms ca. 75 millioner kroner (2015-tall)».

Høgstad opplever en stor aksept for oppdrettsnæringen blant innbyggerne i Skjervøy. Tidligere var det hvitfiskproduksjon i Lauksundskaret, etter hvert kom oppdrettsvirksomheten og gikk en stund parallellt med hvitfisk.

– Det er blitt færre og færre industriarbeidsplasser og den veksten vi har hatt har kompensert for det, sier han.

Den store oppdrettsaktiviteten i Skjervøy og ringvirkningene gjør folk mer positiv til næringen, mener Høgstad.

Murring også i Skjervøy

Men til tross for vekst og store ringvirkninger er det heller ikke her i Skjervøy bare fryd og gammen rundt oppdrettsnæringen. Her, som i mange andre kystområder murrer fiskerne. De syns oppdrett tar for stor plass i kommunen.

Da kommunen vedtok sin kystsoneplan ble antall områder som settes av til oppdrett nesten fordoblet. Det gikk ikke upåaktet hen blant fiskerne. Det lokale fiskarlaget har vært skeptisk til flere av områdene som nå blir beslaglagt.

– Vi reagerte på at de som utarbeidet kystsoneplanen spurte oppdretterne først om hvor de ville ha plass, sier leder i Skjervøy fiskarlag, Dag Olav Mollan.

Deretter fikk fiskerne komme med kommentarer til disse områdene. De kjemper nå mot et oppdrettsanlegg som er planlagt øst for Haukøya, som de mener vil ødelegge for rekefisket i området.

Høgstad mener imidlertid at de lever i god harmoni med fiskerne.

– Vi føler ikke at vi fortrenger noen, vi har tatt beslag på veldig liten del av kystsonen i vårt område, sier han.

Han tar meg med videre til pakkeriavdelingen. Fisken kommer på løpende bånd, legges i isoporkasser som veies før de sendes videre.

– Det er tungt, men man blir vant, sier en av de ansatte som har det travelt og ikke har tid å prate mer, for nå er neste laks på vei.

De har både nordmenn og utlendinger på slakteriet, også utledningene er ansatte med vanlig lønn og rettigheter og de betaler skatt til kommunen.

Småpenger igjen til kommunene

Men ikke alle kommuner med oppdrettsanlegg har like store ringvirkninger. Mange kommuner syns de får lite igjen. Uten et slakteanlegg, slik Skjervøy og Kvænangen har, blir ikke ringvirkningene like store. Skatteinntektene fra de ansatte på oppdrettsanlegg gir ikke de store inntektene og mange mener det er for lite i forhold til arealene de frigir for en næring som tjener godt med penger.

– Vi snakker av og til hos oss om akvariekommuner og ringvirkningskommuner. Akvariekommuner er kommuner der det ikke finnes slakteri, sier professor Bjørn Hersoug ved Norges fiskerihøgskole.

Han har satt seg grundig inn i problemene med oppdrettsnæringen og blant annet vært redaktør for boka «Kampen om plass på kysten».

I Karlsøy, en utkantkommune med utstrakt pendling til Tromsø og skrikende mangel på arbeidsplasser, har Lerøy Aurora hatt oppdrettsanlegg i mange år. Det har gitt et tjuetalls arbeidsplasser hvorav en del bor i Tromsø og pendler til kommunen. Nå har kommunen vedtatt nye områder for konsesjon, til stor protest fra både lokale fiskere og hytteeiere.

Håpet er at det skal generere nye arbeidsplasser til kommunen.

Men ifølge Hersoug er det ikke sikkert at det blir flere arbeidsplasser selv om det blir flere oppdrettsanlegg i en kommune.

– Oppdrettsnæringen i dag er så supereffektiv, så ute på «mærkanten» er det omtrent det samme antall arbeidsplasser som den gang de produserte omtrent en tiendedel av idag, sier han.

Han sier at mange kommuner ønsker seg mer oppdrett, men ikke før de får bedre betalt.

– Selv store oppdrettskommuner, som for eksempel Alta, signaliserer veldig klart at de må få bedre betalt for å stille større arealer til disposisjon. No pay, no cure, det er situasjonen for mange, sier han.

Lokkes med grønne konsesjoner

Mange kommuner satte sin lit til at det skulle bli innført en arealavgift, det vil si at oppdrettsselskapet ble nødt til å betale en avgift til kommunen for det arealet de beslaglegger. I stedet ble det et kompromiss på Stortinget om at kommunene skal få 80 prosent av inntektene som betales i konsesjonsavgift, den avgiften selskapene betaler når de får en ny konsesjon eller utvidelse av de eksisterende.

• Les også: Regjeringen sier nei til arealavgift for oppdretterne
• Les også: Havbruks-kompromiss uten arealavgift
• Les også: Fiskeriministeren får kamp for sitt nei mot arealavgift på oppdrett

– Men problemet er at man ikke er enig om hvordan dette beløpet skal fordeles. Skal bare de kommunene hvor nye konsesjoner blir plassert få betalt, eller også der oppdrettsnæringen allerede er stor, som for eksempel Frøya og Hitra?, sier Hersoug.

Dette er enda ikke avgjort.

I Karlsøy har politikerne sagt ja til nye oppdrettsområder under forutsetning av at det er såkalte «grønne konsesjoner», det vil si at de får en inntekt på rundt 10 millioner som en engangsutbetaling for hver konsesjon som deles ut i kommunen. Dette til tross for protestene fra fiskerne og fritidsfolket. Ordfører Mona Pedersen er fornøyd med det, men var en av dem som håpet på en arealavgift.

– Det var en veldig nedtur at den ikke kom, sier hun.

• Les også: Kan ligge store mengder krigsammunisjon under planlagt oppdrettsanlegg

Vil ikke vokse for fort

Tilbake på pakkeavdelingen hos Arnøy laks sorteres fisken etter størrelse og kvalitet, merkes og legges i isoporkasser, og klargjøres for kunde.

Godt påkledde ansatte jobber intenst med den store laksen.

Inne på pakkeriet har bedriften investert i en robot som tar de tunge løftene, en arm strekker seg og tar tak i en fiskekasse.

– Her pakker vi på paller, en strekkodeleser leser hvilken kasse som skal på hvilken palle og så gjør roboten resten av jobben, den har spart mange armer, sier Høgstad.

Selskapet har samarbeid med to andre oppdrettsselskap om slakting av laks så 75 prosent av laksen som slaktes er laks fra dem.

Høgstad tror ikke de kommer til å vokse veldig mye i årene som kommer. De tar små steg, sier han.

• Les også: Kan bli 40 nye oppdrettsanlegg i Troms
• Les også: Lusemedisin dumpes i norske fjorder
• Les også: – Vi trenger disse områdene for å øve