Oppdrettsanlegg ved Klavelandet i Flora
Foto: Kjell Arvid Stølen / NRK

Lusemedisin dumpes i norske fjorder

Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene.

Millioner av kilo med hydrogenperoksid og flere tusen kilo med medisin dumpes for å ta livet av lakselusa. Bruken er svært omstridt, og ingen kjenner miljøkonsekvensene. Byråkratene er også uenige om hvem som egentlig har ansvaret for å undersøke dette.

2015 ble et nytt rekordår for bruk av medisin mot lakselus i Norge. Hverken Mattilsynet, Miljødirektoratet eller andre tilsynsmyndigheter kan gi NRK svar på eksakt hvor mye lusemedisin som ble brukt, hvordan det ble brukt, og konsekvensene av dette.

Men alle er enige om at vi bruker for mye:

Se hvor mye medisin som brukes i ditt nærområde:

På grunn av store datamengder, kan det ta litt tid å laste ned resultatet. Tallene er hentet fra Mattilsynets innrapporterte resepter på bruk av medisiner mot diagnoisen lakselus.

– Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi

Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk.

– Det er ekstremt viktig å finne nye effektive metoder for å bekjempe lakselus. Historien viser at parasitter utvikler resistens mot legemidler over tid. Resistensen utvikler seg nå mye fortere enn vi klarer å utvikle nye legemidler. Derfor har næringen økt bruken av eksisterende lusemidler for å forsøke å få kontroll, sier Høy.

Tonje Høy

Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk.

Foto: Legemiddelverket.

Ifølge Høy har nå lakselusa utviklet resistens mot de aller fleste midler som brukes til avlusing i oppdrettsnæringen.

– Det går rett og slett ikke an å bruke medisin som hovedstrategi for bekjempelse av lakselus lenger. Dette må slutte, sier Høy.

Fagdirektøren mener at lusemedisiner bare unntaksvis bør brukes, og at næringen må finne en løsning.

– Det går rett og slett ikke an å bruke medisin som hovedstrategi for bekjempelse av lakselus. Dette må slutte, sier Høy.

Tonje Høy i Statens Legemiddelverk

Ingen kjenner miljøkonsekvensene

Legemiddelverket er også bekymret for miljøkonsekvensene ukritisk bruk av legemidler i oppdrettsnæringen kan føre til. I Fiskeridirektoratets biomassestatiskk går det frem at det i norske fjorder ligger 3444 merder fordelt på 534 lokaliteter. Dette er tall oppdatert i januar 2016. En stor del av disse har behov for avlusing, og mange får flere behandlinger i løpet av et år.

– Dette er legemidler som kan ha stort skadepotensial på naturen. Problemet er at vi har svært lite informasjon om konsekvensene av bruk i større omfang.

– Vi kan ikke kreve at produsentene dokumenterer hvilken miljøkonsekvenser høyere dosering enn foreskrevet fører til. Vi trenger uavhengig forskning på hvilke konsekvenser et så omfattende medisinbruk som vi ser nå har på miljøet, og herunder andre levende organismer i havet, sier Høy.

Lakseekspert og professor Are Nylund

Professor i biologi ved Universitetet i Bergen, Are Nylund.

Foto: Steinar Nedkvitne / NRK

Høy får støtte fra professor i biologi ved Universitetet i Bergen, Are Nylund.

– Det er ikke gjort noen gode undersøkelser på hvilken effekt slike lusemidler har på lokal økologi. Vi kjenner til at mange av medisinene påvirker skalldyr. Men det finnes svært lite dokumentasjon på dette, sier Nylund.

Flere av medisinene som brukes er svært vanskelig å påvise i prøver fordi det opptrer i små konsentrasjoner når de blir spredt.

– Men vi vet at disse midlene dreper lakselus. Vi vet også at de tar livet av andre larver, krepsdyr og dyreplankton, sier Nylund.

Nylund er klar på at Norge mangler kunnskap om dette.

– Vi vet altfor lite om miljøkonsekvensene. Dette bør vi skaffe oss kunnskap om. Men dette er informasjon som er svært kostbar å innhente, sier Nylund.

Illustrasjon oppdrettsanlegg

Det går veldig mye penger til lusebehandling som gir svært liten effekt, sier professor Frank Nilsen.

Foto: Villa

Medisinen biter ikke på lusa lenger

Professor i parasittologi Frank Nilsen mener at oppdrettsnæringen i dag pumper enorme mengder lusemidler i fjordene til liten nytte.

– Det som har skjedd er at næringen har håndtert resistensproblematikken med bruk av enda mer lusemidler for å drepe lusa. De har eskalert bruken av medisin i takt med resistensutviklingen. Da blir lusa bare enda mer motstandsdyktig på sikt, sier Nilsen.

– Det som har skjedd er at næringen har håndtert resistensproblematikken med bruk av enda mer lusemidler for å drepe lusa.

Frank Nilsen, professor i parasittologi

Nilsen mener at medisinbruken er en unødig stor kostnad for næringen.

– For oppdretterne betyr dette også enorme utgifter. Det går veldig mye penger til lusebehandling som gir svært liten effekt.

Staten må ta ansvar

Nilsen mener også at miljøkonsekvensene av den omfattende bruken av lusemidler ikke er godt nok undersøkt.

– Det er nå en enorm bruk av lusemidler. Dette har vi aldri sett før. Samtidig er det ingen som kjenner miljøkonsekvensene av denne bruken.

Ifølge Nilsen vil kostnadene ved slike undersøkelser bli svært store.

– Jeg mener det er myndighetene som må ta ansvaret for å sørge for grundige miljøundersøkelser, sier Nilsen.

Les også: Lakselusa kostet oppdretterne 5 milliarder kroner i 2015

Hydrogenperoksid (H2o2) dominerer

Lakselus

Lakselus er i dag det største problemet for norsk oppdrettsnæring. Lusa er blitt resistent mot lusemidler, og næringa setter nye rekorder i medisinbruk.

Foto: Hommedal, Marit / SCANPIX

Hydrogenperoksid er i utgangspunktet er produkt som ofte blir brukt til desinfeksjon. Det har også vist seg effektivt i forhold til å få lusa til å sleppe fisken, dersom en bader fisken i vann med hydrogenperoksid. Men også her er en usikker på hvilke skadevirkninger dette har på miljøet.

Les også: Anmelder oppdrettsgigant

Det er to ting som bekymrer meg. Det ene er overlevelse av lus og egg etter avlusing, der en slepper hydrogenperoksid ut i fjordsystemet igjen

Aud Skrudland, Mattilsynet.

Lusa har også utviklet resistens mot H202. Rapporter tyder på at mye lus overlever slik behandling. I dag kan brønnbåter sleppe lus og hydrogenperoksid direkte ut i sjøen etter avlusning. Ofte skjer dette i nærområdet til anlegget som er avlusa.

Aud Skrudland

Aud Skrudland er seniorrådgiver i Mattilsynet.

Foto: Forskningsrådet

Aud Skrudland er seniorrådgiver i Mattilsynet. Hun har ansvar for fiskehelse, og påpeker at hun ikke vil uttale seg om miljøkonsekvensene av omfattende medisinbruk. Skrudland mener det er grunn til å rope et varsku.

– Det er to ting som bekymrer meg. Det ene er overlevelse av lus og egg etter avlusing, der en slepper hydrogenperoksid ut i fjordsystemet igjen. Dette kan føre til ny smitte av lus. I tillegg risikerer en også spredning av andre laksesykdommer som ILA og PD ved utslipp av vann fra avlusingen, sier Skrudland.

Hun mener at en på sikt må eliminere de faktorene som fører til sjukdom og lusepåslag.

– Vi må få andre alternativer både for å ivareta fiskehelsen. Vi kan ikke fortsette slik som nå, sier Skrudland.

Miljødirektoratet har ikke oversikt

Cecilie Kristiansen

Cecilie Kristiansen, leder seksjon for lokal forurensning i Miljødirektoratet

Foto: Siri Nordberg

Cecilie Kristiansen er leder seksjon for lokal forurensning i Miljødirektoratet. Hun bekrefter at brønnbåtene i dag ikke har utslippstillatelser etter forurensningsloven.

Ifølge Kristiansen skal brønnbåtene følge regler og forskrifter om utslipp fra skip.

– Regelverket som gjelder utslipp fra skip er komplisert, og vi ser at det er ulike fortolkninger av OSPAR-konvensjonen (Oslo-Paris-konvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren) og hvorvidt bestemmelser der som gjelder dumping fra skip gjelder for utslipp av avlusingsvann fra brønnbåt, sier Kristiansen.

Myndighetene samarbeider nå om vurderinger av nye regler for lusemidlerinkludert utarbeidelse av nye bestemmelser for utslipp fra brønnbåt, sier Kristiansen.

Fiskeridirektoratet har sendt et forslag til Nærings- og fiskeridepartementet om tiltak for å motvirke negative miljøeffekter knyttet til behandling mot lakselus. De beskriver fire tiltak for å redusere miljøskadene.

  • forbod mot utslepp ved bruk av ikkje godkjente kombinasjonsmetodar.
  • berre lov å bruke kitinsyntesehemmarar på anlegg som tilfredsstiller beste miljøkrav.
  • innføring av droppsoner for utslepp av behandlingsvatn frå brønnbåtar.
  • dokumentere om lusebehandlinga er miljømessig forsvarleg.

kilde: Fiskeridirektoratet.

– Har dere full oversikt og kontroll på utslipp fra denne næringen?

– Anlegg for akvakultur krever også tillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet, og behandler søknader om tillatelser og fører tilsyn med at kravene i tillatelsene overholdes. I tillatelsene settes vilkår, blant annet om maksimal tillatt biomasse på lokaliteten og miljøovervåking, sier Kristiansen.

Kristiansen innrømmer at det er meget krevende å sjekke oppdrettsnæringen.

– Akvakulturanleggene skiller seg fra mange typer industri ved at oppdrettsanlegg i sjø ikke har en utslippsledning eller lignende, noe som gjør at vi ikke kan sette spesifikke utslippsgrenser. Dette er utfordrende også for bruk og utslipp av kjemikalier, for eksempel midler mot lakselus, sier Kristiansen.

– Vi sjekker ikke konsekvens av medisinbruk

Miljødirektoratet er altså usikre på hvem som skal føre tilsyn og sjekke konsekvensen av at millioner av liter med vann tilsatt hydrogenperoksid dumpes i norske fjorder Når det gjelder øvrig forurensing fra oppdrettsnæringen viser Miljøverndirektoratet til Fylkesmannsembetet.

Også hos Fylkesmannen innrømmer de at de ikke fører tilsyn eller sjekker konsekvensene av forurensing etter medisinbruk i oppdrettsnæringen.

Anne Melbø

Fagansvarlig hos miljøvernavdelinga i Møre og Romsdal, Anne Melbø.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

– Vår oppgave er å vurdere utslipp knyttet til spillfor og avføring. Vi skal sørge for at anleggene får utslippsløyve som er tilpasset beliggenheten og mengden fisk i anlegget. Det er ikke vi som gir utslippstillatelse til brønnbåter. Derfor har vi ikke oversikt over de miljømessige konsekvensene av slike utslepp sier fagansvarlig hos miljøvernavdelinga i Møre og Romsdal, Anne Melbø.

Melbø sier at næringen selv har et ansvar for å sørge for at alle regler og forskrifter blir fulgt.

Næringen hevder de har full kontroll

Henrik Stenwig

Direktør for miljø og helse i Sjømat Norge, Henrik Stenwig.

Foto: Sjømat Norge / Sjømat Norge

– Det som kommer frem her er ikke nytt for oss. De som uttaler seg legger vekt på ganske ulike problemstillinger og at alle begrunner sine bekymringer med at de mangler kunnskap. det grunn til å påpeke at det finnes mer kunnskaper enn den mangelen som samlet sett påpekes av dem som her har uttalt seg, sier direktør for miljø og helse i Sjømat Norge, Henrik Stenwig.

Kan dere garantere at medisinbruken ikke fører til miljøforurensning/konsekvenser for det øvrige livet i fjordsystemene?

– Undersøkelser gjennomført viser at fortynningseffekten rundt merdene er meget stor og avstanden fra lokalitetene før effekt på andre arter kan anses som liten, bare noen få hundre meter. Innenfor slike avstander er det som regel svært liten andel av følsomme bestander som befinner seg, sier Stenwig.

Miljødirektøren minner om at mulige miljøeffekter av lusemidler er med i vurderingen i forbindelse med godkjenning av stoffene for å unngå at bruken skal ha uakseptable effekter på miljøet.

– På denne bakgrunn mener vi at uakseptabel miljøpåvirkning av lusemidler ikke kan være vanlig forekommende, sier Stenwig.