Tore Haug er forsker på sjøpattedyr ved Havforskningsinstituttet. Han sier det ikke er uvanlig å finne sel i ferskvann.
Smarting
– Lengden på svømmeturen er kanskje litt uvanlig, men det er ikke uvanlig at steinkobbe går opp i elver der det finnes laks, sier Haug
Men krabaten i Tanaelva er åpenbart klokere enn de andre selene i kolonien.
– Det viser seg at det er spesielle individer som lærer seg denne matsøk-metodikken med å gå opp i lakseelver. Det er ikke noe alle dyrene gjør, sier Haug.
Ingen trussel
Laksefiskerne i tana-elva er bekymret for at selen skal utgjøre en trussel for laksebestanden i elva, og skremme fisken vekk fra kulpene. Men selv om selen spiser godt, utgjør ikke mat-inntaket noen trussel for bestanden. Kobba kan nemlig klare seg fint på et par kilo laks om dagen.
– Steinkobben er jo ikke noen stor sel, og to-tre kilo om dagen skulle være nok til at den holder seg i live, mer Haug.
Selv om det har blitt mye oppstuss rundt kobba i Tanaelva, er ikke Haugen forundret over fenomenet.
– Det har vært steinkobbe i Tanaelva, nær sagt til alle tider. Det er jo kolonier som holder til på sandbankene i Tanafjorden, og det har sikkert alltid vært individer som har vandret oppover elva, tror Haug.
Feil å slakte ned bestanden
Leder i laksebreveierforeninga, Reidar Varsi, mener selbestanden i Tanafjorden har blitt for stor, og at dyrene nå søker til nye områder etter mat. Hauge tror imidlertid ikke det er noen grunn til å desimere bestanden, fordi den har blitt for stor.
– Det tror jeg ikke er riktig. Man har sett slike fenomen også andre steder, i Nord-Amerika på vestkysten har man hatt en økende bestand av steinkobbe, og det viser seg at det er enkeltindivider som lærer seg dette.
Han synes derfor ikke det har noen hensikt å begynne med en desimering av den totale bestanden.
– Hvis man skal gjøre noe med problemet, så må man plukke ut akkurat de individene, mener Haug.
