NRK Meny
Normal

Sliter med å finne de funksjonshemmede utøverne

Norge sender 32 utøvere til Paralympics. Tallet kunne vært mye høyere, men i mange tilfeller er det helt tilfeldig at folk med nedsatt funksjonsevne får øynene opp for mulighetene de har gjennom idretten.

Vildes bein

TALENT: Vilde Nilsen skal debuterer i Paralympics som 17-åring. Hun oppdaget mulighetene som parautøver ved en tilfeldighet.

Foto: Petter Strøm / NRK

Å kartlegge hvor stor del av befolkningen som har nedsatt funksjonsevne er vanskelig. Barne-, ungdoms – og familiedirektoratet har prøvd å komme med et estimat, basert på forskjellige undersøkelser, uten å komme til en entydig konklusjon.

Uansett hvor mange som har nedsatte funksjonsnedsettelser, mener Cato Zahl Pedersen, ansvarlig for utviklingen av paratoppidretten i Norge, at andelen parautøvere kunne vært mye høyere.

– Det er for det meste tilfeldigheter som gjør at noen ender opp som utøvere i Paralympics, forteller Pedersen.

Et eksempel er paralympier Vilde Nilsen som oppdaget Paralympics ved en tilfeldighet, da hun så det på TV i 2014. Ifølge Cato Zahl Pedersen er ikke Vildes historie unik.

– Vi kan si at vi burde jobbet bedre med rekrutteringen til paraidretten, men hvor skal vi finne utøverne. Regler om personvern gjør at det ikke finnes noe register som forteller oss hvem som har funksjonsnedsettelser. Derfor blir vi avhengig av at informasjonen når de potensielle utøverne på et annet vis, sier han.

Olympiatoppen og idrettsforbundet prøver blant annet å spre informasjon til gymlærere, fysioterapeuter og Nav, i håp om at de kan ta det videre til de personene det gjelder.

– Foreldre kan også være en viktig bidragsyter. Men det er nok noe foreldre som tenker at idrett ikke er noe for barna deres. Kanskje på grunn av frykt for at det blir for mye, sier han.

Cato Zahl Pedersen

MERITTERT: Cato Zahl Pedersen er en av Norges mest kjente parautøvere. Han har flere internasjonale gull, både fra sommer og vinteridrett. I tillegg har han blant annet gått til Sydpolen, og toppen av Mount Everest.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Viktig mestringsfølelse

Heidi Sørlie-Rogne er juridisk rådgiver i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Hun er også på landslaget i skyting. Hun mener idrett kan være svært givende for mennesker med funksjonsnedsettelser.

– Det handler blant annet om mestringsfølelsen. Det kan hende at folk med funksjonsnedsettelser opplever en dårligere mestringsfølelse på andre arenaer. Da kan idretten være en mulighet for å føle at du mestrer noe. I tillegg kommer fordelen av å være aktiv, og av å være en del av et miljø, sier Sørlie-Rogne.

Hilde Sørlie-Rogne

POSITIVT: Hilde Sørlie-Rogne, juridisk rådgiver i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og landslagsskytter, mener idrett er positivt for folk med funksjonsnedsettelser.

Foto: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Mange gjør en god jobb

Både Hilde Sørlie-Rogne og Cato Zahl Pedersen mener idrettslagene og særforbundene har en viktig rolle i arbeidet med å rekruttere flere parautøvere.

– Det er mange særforbund som gjør mye bra. For eksempel driver Norges skiforbund med flere åpne samlinger i året, der de inviterer bredt, slik at det åpner opp for også utøvere med funksjonsnedsettelser. Det samme gjør Svømmeforbundet, Bordtennisforbundet og Skyteforbundet, sier Pedersen.

– Men vi registrerer likevel at det kun er et fåtall parautøvere som stiller på disse samlingene.

Pedersen håper Vilde Nilsen og de 31 andre parautøverne som deltar i Pyeongchang kan bidra til at flere får øynene opp for paraidretten.

– Idretten er veldig åpen for å få inn utøver med funksjonsnedsettelser, men mangelen på kunnskap og at man kanskje tenker at det er problematisk å drive med idrett er den største bøygen, sier Pedersen.