Slik skal lederne ha tappet kommunen for millionbeløp

«Det kan virke som om de har blitt blendet av egen suksess og trodd at de kunne slippe unna med hva som helst.»

Underslag i Tromsø kommune

VARSEL PÅ VARSEL FØR ALARMEN GIKK: Tromsø kommune fikk mange varsler om mulige lovbrudd i den lille avdelingen innen helse og omsorg. Likevel gikk det flere år før alarmen gikk på rådhuset i sommer.

Foto: NRK

«De har lurt, bedratt og satt Tromsø kommune i et meget dårlig lys.»

Dette skriver en leder i Tromsø kommune i et internt notat i forbindelse med kommunens gransking av den store underslagssaken i Tromsø.

En tidligere kommunal avdelingsleder i 50-årene og en mellomleder i 30-årene er siktet for grovt underslag.

De to hadde ansvar for en avdeling som skal gi en meningsfull hverdag til folk med nedsatt funksjonsevne.

Avdelingen skal ha blitt tappet for millionbeløp.

NRK har gått gjennom regnskapstall, e-poster, rapporter og annen dokumentasjon.

Denne viser hvordan avdelingslederen, med hjelp fra mellomlederen, gradvis utvidet virksomheten.

Slik fikk de stadig mer kontroll over kommunens verdier.

Dette er historien.

Ishavskatedralen, Tromsdalen, Tromsø, by, Tgrmsøbrua, vinter, skumring, stemning

«De har lurt, bedratt og satt Tromsø kommune i et meget dårlig lys», skriver en leder i Tromsø kommune om de to som er siktet.

Foto: Bernt Olsen / Bernt Olsen

Pårørende overførte penger

Avdelingslederen var først ansatt som vernepleier i kommunen.

Etter at han fikk jobben, i en enhet som ble ledet av broren, rykket han raskt opp i gradene.

Avdelingen han og mellomlederen jobbet i tilhører kommunens avdeling for helse og omsorg.

Her skal man gi arbeidstrening til de som havner utenfor det ordinære arbeidslivet.

Tilbudet innebar også en rekke utenlandsturer for brukerne. En av de pårørende forteller om deltakelse på fire-fem utenlandsturer.

Deltakerne betalte rundt 20.000 kroner i egenandel for hver tur.

Men den pårørende sier pengene ble overført til en av de siktedes private konto. De stusset ikke så mye på det, men stolte på avdelingslederen.

På spørsmål om dette er i tråd med kommunens retningslinjer, svarer kommunedirektør Britt Elin Steinveg:

– Dette er en del av etterforskningen og politiet har bedt om at vi ikke kommenterer denne typen informasjon.

NRK har bedt om reiseregninger for turene.

Men kommunen finner ingen regninger for de siste årene.

Leverandør beskyldt for dekksvinn – ble solgt privat

De to lederne skal også ha brukt kommunale leverandører for å få kontroll på de kommunale kronene.

Det viser flere dokumenter som NRK har fått innsyn i.

I 2014 hadde avdelingen et beskjedent ansvar med å vaske kommunens biler. Men etter hvert fikk de stadig flere oppgaver knyttet til bilparken.

I 2017 har virksomheten deres vokst. Kommunen har tidligere leid dekkhotell hos Dekkmann, men nå overtar de to ledernes avdeling driften av dette.

Da dekkene skulle flyttes til kommunens bygning, rapporterte de to til Bydrift at dekk på flere kjøretøy manglet.

Papirer NRK har fått innsyn i viser at de siktede skal ha gitt forretningen Dekkmann skylden da dekkene på uforklarlig vis var borte.

Hos Dekkmann avviser driftssjef Erik Frey Olsen på det sterkeste at de har skyld i at dekk har forsvunnet.

Tvert imot tyder dokumentasjon som Dekkmann har på at en av de involverte i saken kan ha signert ut hovedvekten av kommunens biler og dekk i perioden 2016-2017.

På bakgrunn av kontakten med NRK har bedriften nå gitt denne dokumentasjonen til politiet.

De forsvunne dekkene har ført til at kommunen har punget ut over 40.000 kroner for erstatningsdekk, viser bilag.

Dreis, faktura knyttet til dekksvinnet i 2017.

Kommunen godkjente kjøp av nye dekk hos Vianor etter at flere dekk skal ha blitt borte i 2017.

Foto: NRK

I ettertid ble de opprinnelige dekkene, ifølge kommunen, solgt på det private markedet. Penger skal ha blitt vippset til en av de siktedes private konto.

Salg av kommunens dekk til private ble først omtalt av Nordlys.

«Jeg ser at jeg skulle kjørt hardere på den saken rundt uttak av dekk i 2017. Jeg følte at noe ikke var riktig og den følelsen slapp ikke taket.»

Utsagnet kommer fra en annen ansatt som forsøkte å si ifra og står å lese i et av de interne notatene hos kommunen etter hendelsene.

En kommunal toppleder gikk på dagen i september med 800.000 kroner i etterlønn.

Årsaken var at han kjøpte dekk fra en av de to siktede høsten 2017.

Etter dekksvinnet i 2017 ble det gjort flere nye og dyrere innkjøp.

Ga kommunal kontrakt til et Bodø-firma – som var dyrere

I februar (2019) fikk de to helselederne hente inn et tilbud.

De to skulle velge hvilken bedrift som skal selge og levere dekk til kommunen.

Dette er ansvar som normalt ligger til Bydrift og innkjøpskontoret.

Et Bodø-basert firma fikk kontrakten. Dette som en direkte anskaffelse. Det vil si at det ikke ble gjennomført en anbudskonkurranse, noe reglene om offentlige innkjøp normalt krever. Dette for å sikre likebehandling og riktig pris.

– Vi stusset over at kommunen valgte en dekkleverandør som lå utenfor Tromsø. Det sier nestleder hos konkurrenten Vianor i Tromsø.

Han bekrefter at Vianor aldri fikk tilsendt konkurransegrunnlag.

Det finnes heller ikke anbudsprotokoll i kommunens arkiv.

I dag viser det seg at prisene fra Starco er betydelig høyere enn det kommunen hadde hatt hos bedriften Vianor tidligere.

«Ikke minst høyere enn det som man som privatperson kunne få hos vianor.no uten rabatter», står det i kommunens notat.

Cato Henriksen i Starco sier til NRK at det er lite hyggelig å bli koblet til denne saken.

– Vi har fulgt boka, men de som har vært i andre enden har kanskje ikke gjort det, og det er fryktelig synd. Det er trasig for de involverte, for leverandører og Tromsø kommune.

Regnskap Dreis 2015-2019

Samtidig med at virksomheten ble utvidet, økte pengebruken i avdelingen i perioden 2015-2019. Fra 2,5 millioner kroner i 2015 til over 13 millioner kroner i 2018. Kontrollutvalget stiller spørsmål ved hvorfor budsjettoverskridelsen i 2019 på 7,14 millioner kroner ikke ble fanget opp av ledelsen.

Foto: NRK

Kjøpte dekk for 700.000 kommunale kroner

Etter å ha gitt kontrakten direkte til Bodø-firmaet, kjøpte de to underslagssiktede dekk på kommunens regning for 400.000 kroner, viser bilag.

Totalt har de to kjøpt dekk for 700.000 kroner på kommunens regning i perioden 2017-2019.

Samtlige fakturaer, til sammen 130, er attestert og anvist av én og samme person.

Dette er et klart brudd med kommunens regler.

Politiet skal ha fått opplysninger om at en rekke kjøp er til private kjøpere.

I ettertid viser det seg at mellomlederen hadde etablert et kundeforhold hos Starco allerede før kontrakten ble inngått i 2019. Tall viser at avdelingslederen også var på «møte/kurs» hos Starco i juni 2018.

Det til tross for at kommunen på dette tidspunktet hadde avtale med Vianor.

Daniel Nylund i Vianor bekrefter at de to ekslederne også hentet ut flere dekk hos Vianor.

– De kom og gikk her regelmessig, sier han.

Ifølge kommunens opplysninger ligger det et felgsett til 27.000 kroner hos Vianor som er bestilt av de to, men som de ikke rakk å hente før de ble siktet i saken.

I 2018 kan det se ut som om avdelingen var fullstendig ute av kontroll, uten at alarmen gikk på rådhuset.

Rådhuset i Tromsø.

Rådhuset i Tromsø.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Slik ble en liten kommunal avdeling stor – i bilbransjen

Den lille avdelingen innen helse og omsorg fremsto nå som en privat bedrift innen bilbransjen.

De drev dekkhotell og verksted. Etter hvert startet de også opp med snøbrøyting.

Fakturaer viser videre at de har kjøpt inn dekk og merket dem «videresolgt» til en privat bedrift.

De ble kalt inn på teppet av bilforvalteren, viser en e-post NRK har fått tilgang til.

Nye varsler om mulige misligheter havnet på toppledelsen sitt bord, uten at noe skjedde.

En internkontrollrapport omtaler videre omfattende ulovlige innkjøp og utstrakt ulovlig bruk av overtid.

Det stilles blant annet spørsmål rundt kjøp av mobiltelefoner, samt fritidsklær og penklær til nær 100.000 kroner. I tillegg kjøpte de møbler til rundt 200.000 kroner.

– Hvor mye av møblene kan kommunen redegjøre for i dag?

– Dette er en del av politietterforskningen og politiet har eksplisitt bedt om at vi ikke kommenterer denne type informasjon av hensyn til etterforskningen, svarer Steinveg.

Forsvarerne til de to er kjent med påstandene som kommer fram i denne artikkelen.

Kommunedirektør Britt Elin Steinveg

Kommunedirektør i Tromsø Britt Elin Steinveg.

Foto: Lisa Rypeng / NRK

Mener han hadde en beskjeden rolle

Jan Christian Kvanvik representerer den tidligere avdelingslederen.

– Så lenge saken er under politiets etterforskning, ønsker jeg ikke å kommentere enkeltheter. Han forklarer seg til politiet og svarer på de spørsmål politiet måtte ha. En del av de tingene du tar opp vil selvsagt bli besvart dersom det blir et tema i neste avhør. Slik jeg oppfatter det er det en naturlig forklaring på en del av dette, sier Kvanvik.

Han vil ikke kommentere om hans klient erkjenner straffskyld etter siktelsen.

Cato Simonsen representerer den siktede mellomlederen.

Han sier hans klient ikke ønsker å kommentere verken spørsmål om siktelse eller spørsmål om straffskyld.

– Han har nødvendig dialog med politiet i anledning saken, og opplever fremdeles å ha en forholdsvis beskjeden rolle i sakskomplekset, sier Simonsen.

Varsler om kritikkverdige forhold til egen bror

«De hadde en lei tendens til å ekspandere virksomheten sin uten å informere eller innhente tillatelse», ifølge en kommunal leder.

Denne lederen skrev flere e-poster hvor han pekte på mulige lovbrudd i avdelingen.

Han forsøkte å tøyle de to. Til ingen nytte.

Flere e-poster om kritikkverdige forhold gikk også til seksjonslederen som har det overordnede ansvaret for avdelingen.

Det er den nå siktede avdelingslederens bror.

Kommunedirektør Britt Elin Steinveg opplyser at kommunen på det tidspunktet vurderte at plasseringen av de to brødrene ikke var i strid med kommunens etiske regelverk.

– Det var en leder mellom dem som hadde personalansvaret for avdelingslederen, sier hun.

Men hun legger til:

– Erfaringer fra denne saken har gjort at kommunedirektøren vil vurdere å revidere de etiske retningslinjene.

Les også: