– Vi fikk lånt oss en båt, og så rodde vi over fra Olderdalen til Manndalen. Vi var seks stykker i båten, forteller snart 92 år gamle Bernhard Mathisen i Olderdalen i Nord-Troms.
Han var 16 år da Norge ble okkupert av tyskerne i 1940, og 19 år da han valgte å forlate landet. I løpet av de tre krigsårene hadde han og flere ungdommer fra Kåfjord blitt sendt på såkalt tyskarbeid. Sjøl var han på et anlegg i Melbu i Vesterålen.
– En dag fikk vi beskjed om at vi skulle flyttes sørover, men vi skulle få dra hjem på perm først. Vi fryktet at vi skulle bli tvunget inn i den tyske hæren. Vi var noen kompiser, som diskuterte saken litt. Så bestemte vi oss: Vi drar til Sverige, forteller Bernhard.
Tusenvis rømte
Til sammen var det nesten fem tusen mennesker fra Troms og Finnmark som flyktet til Sverige under krigen. De aller fleste som dro var unge menn, men også familiefolk tok turen.
– Det var rasjoneringskort og stor fattigdom. Mange var usikre og redde for hva som ville skje. Noen få var i reell livsfare og måtte flykte fra tyskerne. Men det var også mange som dro av ren eventyrlyst, forteller Torleif Lyngstad, lokalhistoriker fra Birtavarre i Kåfjord.
Torleif Lyngstad fra Birtavarre i Kåfjord har skrevet om flukten til Sverige, i boken «Veien til Sverige».
Foto: Linda Pedersen / NRKPlages av minnene
For Bernhard og vennene hans gikk det ganske smertefritt å komme seg over til Sverige. Fra Kiruna gikk ferden til Sør-Sverige med tog, og der vervet de seg etter hvert til Reservepolitiet, som var en norsk militær organisasjon. Der fikk Bernhard blant anna opplæring i minelegging og minerydding.
Han ble sendt til Nord-Finland, og da tyskerne hadde kapitulert, var han med i den troppen som kom først til Tromsø. Derfra ble han sendt til Storfjord og oppryddingsarbeidet i russeleirene på Kittdalsfjellet. Flere hundre russerfanger ble funnet i massegraver. Mange av dem var blitt drept på bestialsk vis. Der ble han satt til å delta under obduksjonene.
– Det var flere kirurger. De tok liketil hjernemassen og veide den. I mange år har jeg klart å holde minnene på avstand. Men de siste årene har det blitt mer snakk om krigen her nord, og jeg har fortalt litt om hva jeg opplevde til mine nærmeste. Det er ekkelt mange ganger. Jeg kan våkne om natta av at jeg har drømt om det, sier han og ser ut av kjøkkenvinduet.
Det var nesten jul i 1945 før Bernhard Mathisen kom tilbake til Olderdalen. Da hadde han vært borte fra bygda i nesten tre år. Han var for rastløs til å bli værende, men seilte utenriks i flere år før han etablerte seg. De siste årene av sitt yrkesaktive liv jobba han i Kåfjord kommune.
