NRK Meny
Normal

Skoleprotokoller skal fortelle barns historie fra 1800-tallet

Hos Norges Dokumentarv finnes de viktigste dokumentene i norsk historie. Nå skal skoleprotokoller for første gang fortelle fremtidige generasjoner hvordan barn hadde det på 1800-tallet.

Skoleprotokoll fra Målselv på 1800-tallet

Protokollene gir et unikt innblikk i barns oppvekstforhold, spesielt gjennom anmerkninger og kommentarer i margen, med informasjon om økonomiske og sosiale forhold i hjemmene.

Foto: Interkommunalt arkiv Troms

Janicken Olsen, Interkommunalt arkiv Tromsø

– Det betyr veldig mye for oss, og er en liten fjær i hatten, sier Janicken Olsen.

Foto: Privat

– Det er en demokratisk rett å kjenne sin fortid. Og vi har materialet som gjør oss til samfunnets hukommelse, sier Janicken Olsen hos Interkommunalt arkiv Troms.

Sammen med blant annet grunnloven fra 17.mai 1814, Ibsens manuskript til« Et dukkehjem» fra 1879 og dronning Margretes valgbrev fra 1388, står nå skoleprotokoller fra Målselv på den høythengende listen over landets viktigste dokumentarv.

– Det er første gang vi og Troms fylke har noe med i dokumentarven. Det er heller ikke mye materiale der fra kommunearkivene, så dette syns vi er veldig stas, sier Olsen til NRK.

Viktige historier om barn

Norges Dokumentarv er et register over noen av de viktigste dokumentene i norsk historie.

Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program kalt «Memory of the World». Norges Dokumentarv skal verne om og tilgjengeliggjøre historiske dokumenter.

Skoleprotokoll fra Målselv

Kombinert med folketellinger og andre demografiske kilder, vil skoleprotokollene være verdifulle bidrag til et mer utfyllende bilde av enkeltpersoner og regionenes historie.

Foto: Interkommunalt arkiv Troms

Skoleprotokollene er fra 1860 til 1885 fra forskjellige omgangsskoler i Målselv. Protokollene representerer en viktig type kildemateriale som er ganske utbredt i Norge.

  • HER kan du se og lese alle skoleprotokollene fra Målselv

Omgangsskole

Omgangsskole var en ordning som kom til etter at den første norske skoleloven ble bestemt i 1739. Der det ikke var egnet å samle elever til en skole, reiste lærerne rundt og underviste på omgang.

– Da bodde gjerne læreren på gården i en periode mens han underviste elevene. Da måtte familien gi han mat og husrom. Så bodde han på gården en stund og underviste elevene i distriktet, så dro han videre til neste gård, forteller Olsen.

Alle barn fra 7 år og opp var forpliktet til å gå på skolen når den var i deres krets. Dette representerte noe nytt. Barna hadde før lært det de trengte hjemme og hos presten.

De var dessuten brukt som arbeidskraft i husstanden. Fraværet ble stort, og årsakene kan se i lærerens anmerkningsnotater.

Innblikk i deres hverdag

Men det som gjør skoleprotokollene fra Målselv så interessante er at de forteller noe om enkeltpersonene som fikk undervisning.

– Et av de viktigst monumentene er at vi får et innblikk i barnas hverdag i fortida. Du får konkret informasjon om personer som kan være i slekt med deg.

Det er spesielt merknadsfeltet som er spennende, mener Olsen.

– Der står det for eksempel om sykdommer som har vært i omløp i området på det tidspunktet. Eller at unger gikk glipp av undervisning fordi de måtte være med på fiske eller reindrift.

Det sier noe om adferd og historien til hver enkelt person

– Du kan finne en gammel slektning, og se at han ikke kom seg til skolen den dagen fordi elva var for stor eller været var dårlig. Eller kanskje man ikke hadde sko, sier Olsen.

(Saken fortsetter under bildet)

Skoleprotokoll fra Målselv

Skoleprotokollene ble et viktig redskap for omgangsskolelæreren. For å føre tilsyn med at alle skolepliktige møtte fram til undervisning, måtte skolemesteren hver søndag gi presten en fortegnelse over de barn som hadde fravær. Dette ble nøye ført opp i skoleprotokollen, sammen med oversikt over karakterer i hvert fag, hva barna hadde lært av pensum samt et anmerkningsfelt som beskrev spesielle forhold tilknyttet hver elev.

Foto: Interkommunalt arkiv Troms

Første dokumentasjon av kvinner og barn

Øyvind Ødegaard er avdelingsdirektør ved Riksarkivet, som er leder for Den norske komiteen for verdens dokumentarv.

Siste Norge Dokumentarv ble oppdatert var i 2012. I morgen, 2. desember, blir den utvidet med 29 dokumenter til.

Øyvind Ødegaard

Øyvind Ødegaard, avdelingsdirektør ved Riksarkivet.

Foto: Vidar Øverland/Riksarkivet

Da blir det totalt 84 dokumenter i samlingen.

  • HER kan du se en oversikt over alle de 29 dokumentene til Norges Dokumentarv

– Dokumentene som kom inn sist hadde veldig stor symbolverdi og dokumenter som er spesielt viktige for nasjonen. Det var også mye dokumentasjon på politiske prosesser.

Men ingen av dokumentene fra første runde dokumenterte barn eller kvinner.

– Skoleprotokollene er særlig interessante. Her ser man blant annet at det var veldig høyt fravær fordi mange av barna måtte dra hjemmefra for å jobbe, sier Ødegaard.

Minnemateriale fra 22. juli 2011

Men det er ikke bare skoleprotokollene som skal arkiveres for fremtiden i morgen.

– Minnemateriale etter 22.juli skal arkiveres i morgen. Da ble det lagt ned tegninger, gjenstander og hilsninger over store deler av landet. Men aller mest utenfor domkirken i Oslo og Utvika i Buskerud, sier Ødegaard.

Det er riksarkivets store samling på omtrent 40.000 forskjellige tegninger og gjenstander i samlingen. Dette er sendt både fra kommunene, domkirken, Utvika og utenriksstasjonene.

– Det er derfor minnemateriale fra hele verden, som skal arkiveres og lagres. Her kommer barna mer direkte til uttrykk. Vi har ikke tatt noen analyse på det, men jeg regner med at 90 prosent av tegningene stammer fra barn. De voksne benyttet seg mest av blomster, sier Ødegaard til NRK.

Av andre ting som ikke har vært med før er det nå jøder, homofile og funksjonshemmede med på lista til Norges Dokumentarv.

22 juli, domkirken

Blomsterhavet uten Oslo domkirke i tiden etter 22. juli. Tusenvis av tegninger og hilsener ble lagt ned sammen med blomstene.

Foto: Olav Njaastad / NRK