Unike krigsdokumenter på nettet

Skulle de sovjetiske krigsfangene bli matet med revekjøtt? Hva kostet en flaske Løiten Linie Aquavit under krigen? Eller er du mest interessert i oppskriften på kålrot i karamellsaus?

Den og mere til kan du få vite når Riksarkivet i dag legger ut mer enn 5000 dokumenter fra andre verdenskrig på nett. Alt blir tilgjengelig ved at klausuler er bortfalt, og enkelte av dem vil kaste nytt lys over krigshistorien.

• Se sidene her: Riksarkivets nye dokumenter

De innsatte på Bredtveit og Grini

Riksarkivet har tematisert dokumenter i seks overordnede tema: «Norske jøder», «Norske fanger», «Blücher», «Motstand», «Norsk lebensraum i øst» og «Mat og drikke».

– Vi regner med å nå et allment, historieinteressert publikum. Her kan de, for eksempel, finne dokumenter om alle innsatte fanger på Bredtveit under krigen. Det dreier seg om navn, adresse, høyde, vekt og særlige kjennetegn, som for eksempel tatoveringer, sier Øyvind Ødegaard i Riksarkivet.

Man kan også finne ut hvor mye penger personene hadde på seg da de ble arrestert. Om noen er interessert i hva slags klær de hadde på seg, er dette listet opp i detalj. Man får vite arrestasjonsgrunn, og i noen tilfeller også se et passfoto av personen.

• Les om norske fanger her: Norske fanger

Her finnes også nedtegnelser fra fanger på Grini. Både hemmelige dagboknotater som ble nedtegnet på toalettpapir og gjemt unna, dikt, epistler, sanger og tegninger fra de innsatte.

Kartlegging av norske jøder

Riksarkivet har også lagt ut ny dokumentasjon om de norske jødene. Rundt 1400 mennesker måtte fylle ut en form for egenerklæringer med opplysninger om seg selv, hvilke trossamfunn de tilhørte, om de hadde vært frimurere og om ektefellen hadde «jødisk innslag i familien».

• Les også: Spørreskjema for jøder i Norge

– De som vet eller kjenner til noen av slekt eller bekjentskap vil etter alle solemerker finne opplysninger om dem her, sier Ødegaard til NRK.no.

Oppsiktsvekkende fra Blücher

Han mener det mest oppsiktsvekkende i de nylig frigitte dokumentene er de ilanddrevende dokumentene fra Blücher.

– De inneholder spennende informasjon om tyskernes militære planer og direkte ordrer; hvilke instanser i Oslo by som skulle okkuperes og kontrolleres morgentimene 9. april.

Les også: Om Blücher

I arkivene kan man lese at det var høyt fokus på å ta Akershus festning og hovedpostterminalen, og å få kontroll over Karl Johans gate med maskingeværstillinger langs hele gata.

– Det som gjør dokumentene ekstra spektakulære, er at de er litt fuktskadet og ødelagt. Man blir virkelig satt tilbake i tiden ved å lese dem.

Man finner, overraskende nok, ingen dokumenter med fokus på Storting, regjering og slottet.

– Det blir kun spekulasjoner, men enten var det fordi man forventet at de ville overgi seg uten motstand, eller fordi man ikke ville provosere ved å buse inn med soldater. Men en ting er sikkert; man forventet ingen motstand ved ankomst i Oslo når Blücher skulle legge til kai.

• 70 år siden senkingen av Blücher

Det gledesløse livet uten tobakk!

Er du mer interessert i hvilken mat og drikke som ble servert - eller heller ikke ble det - under krigen finner du også et eget tema for dette. Du kan blant annet lese de fortvilte henvendelsene fra helsepersonell, gamlehjemsbestyrere og andre om det gledesløse livet uten tobakk!

• Les også: Vi må ha tobakk!

Det finnes 13.000 hyllemeter med arkivsaker i Riksarkivet. Her er man langt fra ferdig med digitaliseringen.

– Vi kommer aldri i den situasjonen at alle dokumenter blir digitalisert. Våre mest optimistiske anslag er på ti prosent innen 2030.

Men, med dagens åpning av det nye digitale arkivet er de en god bit på vei. Planen er å legge ut nye arkiver en gang i året.

– Det vi nå legger ut er kun en brøkdel av det vi har fra krigen, vi har et rikt materiale å gjøre utvalg fra, forteller Ødegård.

Bred målgruppe

Han sier videre at Riksarkivet først vil konsentrere seg om krigen i noen år fremover, og så vil de starte med å digitalisere dokumenter fra andre tema.

– Undersøkelseskommisjoner etter ulykker er typisk for hva som vil slippes fri med jevne mellomrom.

Riksarkivets målgruppe er både skoleverk, privatpersoner, forskere og studenter.

– Jeg tror og håper at originalkilder fra arkivet bør være spennende å bruke. Ikke bare i historieundervisning, men også språk og livssynundervisning. Ellers er det klart at vi også har i baktanke det mer profesjonelle miljøet blant både forskere og studenter. Her blir det lettere for dem å finne frem.

• Les også: Rekordstor interesse for krigen