Politikere i utakt med eget program

Valgforsker Frank Aarebrot oppfordrer velgerne til å stole på partiprogrammet, ikke listetoppene.

Valgdebatt Finnmark

Senterpartiets Geir Iversen (Sp) er en av flere toppkandidater i Finnmark som er imot deler av eget partiprogram. Øvrige på bildet, fra venstre: Helga Pedersen (Ap), Frank Bakke-Jensen (H) og Trine Noodt (V).

Foto: Marte Lindi/NRK

Politikere er gjerne uenige, men flere er også uenige med eget partiprogram.

Andre har ikke fått alt med seg, og noen mener programmet generelt ikke passer for sin del av landet.

I Finnmark har mange av førstekandidatene i NRKs partiutspørringer vært uenige med eget parti, eller ikke helt kjent til hele partiprogrammet.

Her er noen eksempler:

– Jeg har i hvert fall ikke sagt at jeg går inn for akkurat dét, er et av svarene fra Geir Iversen (Sp).

– Det må jeg bare innrømme, at generelt så ser jeg at programmet vårt ikke alltid er så godt tilpasset Finnmark, og det er kritikkk vi bare må ta innover oss, svarte Fabrice Caline fra Miljøpartiet De Grønne.

– Det er likssom et billedspråk vi har lagd til, prøvde Johnny Ingebrigtsen (SV) seg.

– Hva betyr det som står i programmet deres da? spurte vi Kystpartiets Bengt Stabrun Johansen om partiets forslag om øl- og tobakksmonopol i kommunene.

– Ja, det vet jeg ikke, var det ærlige svaret fra Johansen, som også er partileder.

Frank Aarebrot valg 2011

Professor Frank Aarebrot er ikke overrasket over at lokale partitopper går imot eget partiprogram.

Foto: NRK

Ikke overrasket

Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, mener en økende politisk illojalitet kan forklares ut fra den norske valgordningen med utjevningsmandater.

Ordningen kom i 2005. God oppslutning på landsbasis kan gi mandat i et fylke med svært lav oppslutning.

– De som er villige til å stå på listene uten å ha sjanse til å komme inn, det vil ikke akkurat være fremadstormende folk i partiet, for å si det på den måten. Det vil være lokale folk som kanskje er litt kjent i kommunen sin, men som ikke har vært på altfor mange partilandsmøter. Det kan jo være folk som skal være der kun for å samle stemmer til eventuelle utjevningsmandatpott, sier Aarebrot.

Derfor dukker det opp politiske listetopper flere steder i landet som ikke alltid følger partiboka.

– Hvis du ser på en del av kandidatene i håpløse fylker for Miljøpartiet De Grønne, så har du en mann som støtter president Assad og en annen mann i et annet fylke som tror på engler. Du har litt rare representanter på De Grønnes lister, men de har utmerkede representanter i Oslo og Hordaland der de har muligheter til å komme inn, sier Aarebrot.

Bengt S. Johansen

Kystpartiets førstekandidat i Finnmark, Bengt Stabrun Johansen.

Foto: Marte Lindi, NRK

Imot øl- og tobakksmonopol

Kystpartiets førstekandidat i Finnmark, og partileder, Bengt Stabrun Johansen, var ikke bare ukjent med partiets forslag om øl- og tobakksmonopol. Han er også sterkt uenig.

– Nei, akkurat den biten har jeg ikke satt meg så veldig mye inn i, og jeg kan ikke helt skjønne hvorfor vi skal ha et øl- og tobakksmonopol. Vi har i dag øl og tobakk i salg i butikkene. Slik sett er det tilgjengelig i alle kommunene, og den ordningen synes jeg personlig er grei å fortsette med, svarte han.

Men hvem skal vi tro på? Stortingskandidaten eller partiprogrammet?

– Partiprogrammet. Helt utvilsomt, svarer Aarebrot.

– Det er dét vedkommende er nødt til å stemme for hvis han kommer på Stortinget, uansett hva han sier på stands, sier han.