Bakgrunnen er at
. Et ekstraordinært idrettsting skal vurdere om Norge skal søke om å få lekene i 2022, mest sannsynligvis på Østlandet.Det får Troms idrettsråd til å undre.
– For tre år siden trakk Idrettsstyret søknaden om vinter-OL i Norge. Idrettsstyret begrunnet dette den gang med at idretten må ta samfunnsansvar. Planene for OL 2018 var blitt altfor kostbare, etter at økonomien var kvalitetssikret av departementets oppnevnte tallknusere. Kretsen mener at idrettstyrets pågående arbeid for å skape oppslutning om et norsk OL-arrangement i norsk idrett bør stanses, heter det i en uttalelse.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Vil gå utover norsk breddeidrett
De viser også til at daværende kulturminister Trond Giske den gangen uttalte at det er uaktuelt å behandle nye OL-søknader på en stund – også for 2022.
– Et nytt OL ville - som i 1994 - betinge 22,3 prosent i økonomisk egenandel fra idretten, hvilket ville overstige et helt års tildeling av spillemidler til idrettsanlegg. Idretten hadde et stort anleggsbehov i alle landets fylker, og det måtte finnes løsning på dette, før norsk idrett igjen søkte om et stort og kostbart OL-arrangement. Disse argumenter ble avgjørende for flertallet i idrettstyret på ni mot tre som stemte for å trekke søknaden. Nåværende idrettspresident stemte med flertallet, påpeker Troms idrettskrets.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Mener lite er endret fra sist idretten sa nei
De mener lite har endret seg siden den gangen norsk idrett mente et OL i Tromsø ville bli for dyrt.
– Troms idrettskrets kan ikke se at noe er endret i idrettens økonomiske rammebetingelser på en slik måte at dette skal snu opp ned på idrettens opptreden i samme spørsmål tre år senere. Behovene for idrettsanlegg er like stor nå som den gang. Og etterslepet er ikke blitt noe mindre. Vi har samme regjering, som ventelig vil stille de samme økonomiske krav til idretten, om de mot formodning vil behandle en ny OL-søknad, skriver Troms idrettskrets i en uttalelse.
Tromsø prøvde å få OL i 2014, men den gang sa regjeringen