– Jeg ser at du ikke bruker refleks! Vil du ha en av meg gratis?
– Ja! Se, det er en snøkrystall!
– Den var fin!
Hedvig og Henny har nettopp fått hver sin refleks. De er blant dem som har møtt på Lise Omma denne mørke morgenen, og dermed blitt en refleks rikere.
For Lise Omma har alltid et lager av reflekser i bilen sin. Og de er ikke til henne selv.
Se video der Lise forteller om den dramatiske hendelsen for 14 år siden:
Etter en tragisk trafikkulykke med hennes da syv år gamle datter, startet Lise et prosjekt. Håpet er å forhindre trafikkulykker i mørketida og at andre må gå gjennom det samme som hun og familien gjorde.
Derfor samler hun inn gratisreflekser, og deler de ut til fotgjengere som ikke bruker det.
Responsen har vært utelukkende positiv.
– Kanskje overlever begge, kanskje ingen
Det er et forferdelig vinterføre denne desemberdagen i Tromsø for 14 år siden. En skolebuss har akkurat kjørt av veien, og Sandnessundbrua er stengt.
Lise og datteren Maria er på vei fra Tromsø til Ramfjorden. I det bilen krysser ei bru, kjenner Lise at bilen sklir over i det motsatte kjørefeltet.
– Jeg tenkte at kanskje overlever begge, kanskje overlever ingen. Av instinkt la jeg armen min over Maria for å beskytte henne. Den andre armen holdt jeg fast rattet med, og bare håpet på det beste.
De treffer en bil i motgående kjørefelt. Deretter havner de i grøfta.
Lise plasserer to fingre på pulsåra til Maria, men det er ingen tegn til liv. Hun kan ikke vente på noen ambulanse. Hun er selv nødt til å få Marias hjerte til å slå igjen.
Etter flere minutter intens jobbing kjenner Lise svak pumping fra pulsåra.
– Det var her du nesten drepte meg, mamma
Det tok lang tid før Lise var komfortabel bak rattet, etter at hun nesten mistet datteren på det skumle vinterføret i 2003.
Ulykken hun og datteren opplevde, kunne ikke vært forhindret med refleksbruk. Men mørketid og vanskelige kjøreforhold henger ofte sammen, og da kan det å bruke refleks være avgjørende. Derfor gjør det godt for Lise å dele de ut.
I dag går det heldigvis fint med både mor og datter, og humor har vært viktig for å komme seg videre:
– Når vi kjører forbi det stedet vi havna i grøfta, pleier Maria å si: «det var her du nesten drepte meg, mamma».