Hopp til innhold

Lilly (80) vil hente pappa hjem

Lilly Jørstads far ble arrestert, dømt og henrettet som «fiende av Sovjetunionen».

Lilly Jørstad (80) har hatt en drøm siden hun mistet sin far under Stalins terror i Sovjetunionen. Hun vil bringe pappa hjem til norsk jord.

NRK viser dokumentaren Lillys sang på NRK1 onsdag klokken 21.40. Foto: Kåre Johannes Inderberg.

Lillys forfedre flyttet fra Norge til Fiskerhalvøya i Russland i 1869.

De var som mange andre lokket av den russiske tsaren som fristet med gode skatteordninger for nye bosettinger.

I NRK dokumentaren Lillys sang, forteller hun sin historie om hvordan en norsk kvinne, etter et helt liv i utlendighet fylt av fattigdom, sult og Stalins terror, nå forsøker å ta tilbake sin egen norske identitet.

Da rødegardistene kom

Jeg husker bare at første gangen de hentet min far, så kom det rødegardister til fiskeværet.

Lilly Jørstad (80)
Kolanordmenn

Mennesker ikke drep hverandre, står det skrevet på steinen ved inngangen til minnelunden Sandormokh. Her ligger norske Emil Jørstad sammen mer 7000 andre uskyldig drepte etter Stalins terror på 1930-tallet.

Foto: Morten Ruud

På 1930-tallet bredte Stalins paranoia seg ut over det sovjetiske samfunnet. Utlendinger ble mistenkeliggjort.

I NRKs dokumentar forteller Jørstad hvordan hennes far ble behandlet på den sovjetiske siden av grensa.

– Jeg husker bare at første gangen de hentet min far, så kom det rødegardister til fiskeværet. Jeg visste jo ikke hva som var på gang, og løp inn dit og ropte: «Pappa-pappa».

Emil Jørstad, ble arrestert og dømt som fiende av Sovjetunionen og henrettet.

Tilbake satt seks år gamle Lilly, hennes bror og mor. Dømt til et liv i fattigdom.

(Saken fortsetter under kartet)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Den ukjente historien om kolanordmenn

Fra rundt 1860 og noen tiår framover utvandrer et titall norske familier og enkeltpersoner fra Finnmark til kysten av Kolahalvøyen i Nordvest-Russland.

Rundt 1910 var den norske bosettingen i området rundt fiskerhalvøya på mellom 150 og 200 mennesker, og de fleste av dem klarte seg et forholdene godt i sitt nye hjemland.

Fiske, reindrift og handel var de viktigste leveveiene samtidig som kontaktene med Norge gjorde at de alltid hadde et sikkerhetsnett med familie og venner i sitt gamle hjemland.

Etter revolusjonen i Russland i 1917 ble i løpet av kort tid alle forbindelser over grensen brutt, og de som var blitt igjen «på den andre siden», ble snart en glemt del av norsk utvandrerhistorie.

Fra å ha nytt godt av privilegier gitt av tsaren for å oppmuntre til bosetting i denne fra naturen ugjestmilde delen av Russland, ble de nå definert som et upålitelig element i det følsomt grenseområde.

«Mellom bakkar og berg»

Kolanordmenn

Lilly Jørstad foran sitt ungdomshjem i Umba mer enn 60 år etter at hun forlot det. Hun, broren Georg og mora Mildrid ble evakuert hit etter at de måtte forlate fiskeværet Tsypnavalok på Fikserhalvøya i 1938.

Foto: Morten Ruud

Med årene mistet Lilly sitt morsmål, og hun snakker den dag i dag ikke norsk.

Fordi hun var datter av en "fiende av Sovjetunionen" fikk hun ikke reise ut av landet.

For om lag ti år siden flyttet Lilly, hennes datter Olga og barnebarn til Norge og fikk norsk statsborgerskap.

I onsdagens dokumentar vil Lilly hente pappa hjem til Norge. Sammen med datteren Olga legger hun ut på en lang togreise som for første gang tar henne til Karelen.

Hele dokumentaren om Lilly Jørstad vises på NRK1 onsdag klokken 21.40.

Kolanordmenn

Lilly Jørstad og datteren Olga leter etter minnesmerket over nordmenn som ble tatt av dage under Stalins terror. Minnesmerket fins ikke og de må ha hjelp fra det lokale museet.

Foto: Morten Ruud

Flere nyheter fra Troms og Finnmark