Lakseavfall til 1000 kroner kilo?

– Jeg tror det er mulig å utvikle lakseavfall til høyverdige produkter. Vi kan en gang i framtida oppleve at vi har en kilopris på laks på 1000 kroner fordi vi kan hente ut spennende molekyler fra restråstoff, sier han.

Stadig nye og til dels overraskende funn innen det bioteknologiske miljøet i Forskningsparken i Tromsø gjør at næringa spås en rivende utvikling. Å utnytte fiskeavfall er bare et av dem.

• Se også: Nå skal kjendisene smøre lakserogn på huden

Regjeringen har spådd 1000 nye arbeidsplasser innen 2030, og en verdiskapning på 4–5 milliarder kroner og har utpekt bioteknologi som et av de store satsingsområdene i framtida.

Foreløpig lite lukt av fisk

– Her lukter det lite fiske foreløpig, sier Rasmus Karstad i Nofima.

Vi er inne i Nofima sitt nye bioprospekteringsanlegg i Kaldfjord utafor Troms. Det er daglig leder som innrømmer at det foreløpig er mest lukt av sveising. Anlegget er klart til bruk om noen dager, men først må de siste forberedelsene gjøres for å få utstyret på plass.

Men snart skal det igjen lukte fisk og reker i det som tidligere var kjent som rekefabrikken i Kaldfjord.

Her skal bioteknologibedrifter få hjelp til å utvikle sine produkter basert på ressurser fra havet. Hit skal de kunne komme med sine ideer, de skal kunne prøve ut forskingen sin, og målet er å få omsatt forskningsresultater i kommersielle bedrifter.

Rekeskall demper blodtrykket

En av de første tingene de skal i gang med når anlegget er klart om noen dager, er nærmere undersøkelser av rekeskall, forteller Karstad.

Rekeskall brukes allerede som ingrediens i et blodtrykksdempende preparat. – Nå vil vi finne ut om det finnes andre egenskaper i dette restavfallet og i andre produkter fra havet i Arktis, sier Karstad.

Dette skal blant annet anlegget i Kaldfjord være med på å avsløre.

Tett og godt samarbeid

I Forskningsparken i Breivika i Tromsø ser det bioteknologiske miljøet fram til at anlegget i Kaldfjord kommer i gang.

Dette miljøet er etter hvert blitt stor, i dag er om lag tretti bedrifter medlemmer av det som heter BioTech North. Det er en såkalt forskningsklynge innen bioteknologi.

Leder Asbjørn Lilletun sier bedriftene har stor nytte av hverandre.

– En av nøklene til suksess ligger i det at vi er nært hverandre, forsknings- og innovasjons miljøene er tett kobla sammen og det er kort vei til å snakke med hverandre, sier Lilletun.

Geir Håvard Kvalheim i hudpleieprodusenten ScandiDerma er en av medlemsbedriftene.

– Her er et miljø med mange bioteknologiske bedrifter som stiller med samme forutsetning og samme utfordringer og hjelper hverandre. Også det å kunne heie på hverandre og dra nytta av hverandre sin kunnskap er bra, sier han.

I Kaldfjord venter Karstad på at anlegget skal bli ferdig slik at bedriftene kan komme og prøve ut ideene sine. De har et nært samarbeid med Biotech North.

– Det er bra at vi får en mulighet til å vise hva vi kan gjøre for bedriftene, sier han.