NRK Meny
Normal

Kvener krever 150 millioner

Må ha penger for å redde kvensk språk og kultur.

Artikkelen er flere år gammel.

Landsmøtet til Norske kveners forbund ber regjeringa opprette et kvensk kulturfond på lik linje med samefolket og romanifolkets fond.

For det kvenske språket er inne i sin skjebnetime, om vi skal tro de mest pessismistiske anførslene i møteprotokollen til Norske kveners forbund.

Inn i grunnskolen

Kun en kraftig politisk og økonomisk innsats kan revitalisere kvenkulturen som bare for noen få tiår tilbake sto sterkt i store deler av Nord-Troms og Finnmark. Og leder i Norske kveners forbund, Helge Huru vil ha kvensk inn i læreplanen i grunnskolen, og full anerkjennelse av den kvenske befolkninga som en nasjonal minoritet.

– I det aller siste er det blitt anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk. Men det gjenstår fortsatt å få penger til å lage muntlige og skriftlige læremidler og til å lage skriftspråket, for der gjenstår det mye, sier Huru.

Vil ha full anerkjennelse

Selv om kvenene nå krever at kvensk får full anerkjennelse på lik linje med romanifolket og samene, har ikke pengene kommet inn på konto. Nå starter arbeidet for Norske kveners forbund, for å få 150 millioner kroner.

– Vi har en god dialog med statssekretæren og har fått forståelse av at kvenkulturen skal styrkes. Og samtidig skal vi arbeide mot departementene, og det begynner vi med nå, sier Helge Huru.

- Såpekoking

En som ikke støtter kravet fra kvenene, er pensjonert lærer Olav Beddari, som heller vil bruke ressursene på det finske språket.

– Jeg sier ja takk til 150 millioner til finsk, for vi har ingen moderne lærebøker i språket. Men at det skal eksistere et kvensk språk, det finnes det ingen bevis for, hevder Beddari, som sammenligner arbeidet med å lage et kvensk skriftspråk med såpekoking.

– Det er interessant å se såpekoking på museum, men det er ingen som går hjem og koker såpe selv. Vi har ikke bruk for det i dag, på samme måte som vi ikke trenger kvensk, siden vi har finsk, mener Olav Beddari.