Klimaarkiv i røyas ørestein

Ørestein

Otolitten eller øresteinen er som en fartsskriver. Den kan brukes som klimaarkiv for å sjekke vekstforhold og temperaturer opp gjennom levetida.

Foto: Norsk institutt for naturforskning, NINA

Lørdags morgen kommer de arktiske ’haikerne’ våre om bord i ”Lance” for å bli med oss tilbake til Longyearbyen. De er slitne og slokner på hver sin sofa i salongen etter ei ukes feltarbeid i røyevannene på Mitrahalvøya.

Etter lunsj får jeg Jane i tale: Jo, det har vært ei intens arbeidsuke og de har massevis av prøvemateriale med seg hjem.

Stipendiat Jane Amtoft Godiksen fra Norsk institutt for naturforskning, NINA, skal jobbe videre med analyser av øresteiner hos røya fra Diesetvannene på nordvestkysten av Svalbard.

Jane Amtoft Godiksen

Med hendene fulle av røye når det første garnet er tatt inn på land.

Foto: Eigil Tofte Bjørvik, NINA

NINA har i mange år hatt særlig fokus på røya og dens livsbetingelser i flere vann på øygruppa. Øresteiner, eller otolitter som de kalles på fagspråket, er nesten som en slags fartsskrivere i fisken. Alder, vekst, temperatur, vandringsmønster, kjønnsmodning, antall gyteperioder, genetisk mangfold og forurensing: Alt kan dette kan man lære om ved å analysere øresteinene.

Telles som årringer

Jane skal analysere øresteinene og se på ulike oksygen-isotoper (variasjoner) i otolittene. Hun sier de fungerer som et klimaarkiv, fordi de forteller noe om temperaturen fisken har opplevd hvert enkelt år. Størrelsen av de ulike årringene sier noe om veksten, og antallet ringer forteller om alderen til fisken.

Røye

Det gjenstår fortsatt mye forsking før alle røyas hemmeligheter er avslørt.

Foto: NINA

Ettersom røya kan bli over 30 år gammel og ringene i øresteinene kan avleses som årringene på trær, er dette en viktig metode for å sjekke variasjoner, både i vekstforhold og klima i området.

Forsøksfangst av røye

Masterstudent Eigil Tofte Bjørvik med hendene full av forsøksfangst.

Foto: Jane Amtoft Godiksen, NINA

Arktis er det området som sterkest påvirkes av klimaendringene, det er der endringene skjer raskest.

- Selv små endringer kan ha stor betydning for ferskvannsfisk, derfor er det interessant å se hvordan røya blir påvirket, sier hun.

Røye er den eneste ferskvannsfisken som finnes på Svalbard, og jeg ønsker danske Jane lykke til videre med stipendiatperioden og studiet av den flotte ishavsrøya.

Les bloggen: Sylvis klimajakt